NHO Luftfart støtter dronebransjen. Reagerer på forskjellsbehandling i luftfartspakken

I forrige uke kom regjeringen med en krisepakke på seks milliarder kroner, øremerket luftfarten. Den innebærer en statlig lånegaranti på inntil 6 milliarder kroner for flyselskaper med norsk driftstillatelse. Tiltakene skal bidra til at selskapene får tilgang til finansiering i markedet. I regjeringens utkast inkluderes helikopterselskaper, men dronenæringen er ikke nevnt. Dette reagerer Nordic Unmanned-sjef Knut Roar Wiig på.

Slik lovforslaget ligger nå, kan det potensielt være en usaklig forskjellsbehandling

– Vi konkurrerer mot markedet som driver med datainnsamling fra bemannede plattformer, og flere helikopterselskaper driver også med droner. Slik lovforslaget ligger nå, kan det potensielt være en usaklig forskjellsbehandling, sier Wiig, og påpeker at selskapet hans også er underlagt Luftfartsloven og blir ført tilsyn med av Luftfartstilsynet.

Knut Roar Wiig i Nordic Unmanned foran en av maskinene som selskapet benytter i sine operasjoner for EMSA

– Vi mener at luftfart er luftfart, i hvert fall når vi snakker om datainnsamling. Man kan ikke forskjellsbehandle bemannede og ubemannede plattformer. Hvis du gjør datainnsamling med helikopter, er det omfattet av vedtaket, men det gir ikke tilsvarende mulighet med droner. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor det skulle være slik, sier Wiig, som tror at rask saksbehandling er hovedårsaken til at ordlyden er blitt som dette.

– Det har gått fort i svingene her, siden vi står i en alvorlig situasjon. Det vil komme en forskrift som følge av vedtaket, og jeg håper at denne forskriften vil presisere at ubemannet luftfart også faller inn her, sier Wiig.

Hardt rammet

Nordic Unmanned er et av Europas ledende droneselskaper, og sikret seg blant annet en kontrakt verdt 133 millioner kroner med EU-byrået EMSA i 2018.

Wiig sier selskapet er hardt rammet av koronakrisen, og har permittert 13 ansatte.

– Mange av våre operasjoner gjøres i Europa, og de kan ikke gjennomføres etter tiltakene som nå er iverksatt. Vi har lange kontrakter, så dette fører til utsettelser av inntekter på kort sikt. Det å finansiere dronevirksomhet, som en fersk teknologi, er utfordrende nok i seg selv. Slik kapitalmarkedet utvikler seg nå, kan det bli enda vanskeligere fremover, sier Wiig.

–Bør favne bredt

NHO Luftfart er en interesseorganisasjon for norsk luftfart. De har hatt tett kontakt med departementer og politisk ledelse og om behovet for økonomiske tiltak for bransjen gjennom den pågående krisen. Administrerende direktør Torbjørn Lothe er enig i at ordlyden i regjeringens vedtak bør endres.

Jeg har fått innspill fra bransjen i dag, og så får vi se hva slags innflytelse vi kan ha i siste fase

– Vi ønsker at dette skal favne bredt, og bidra til å ivareta like konkurransevilkår for de forskjellige delen av luftfarten.

– Du ønsker altså at droneselskaper inkluderes på lik linje med helikopterselskaper?

– Ja, jeg mener det er ønskelig at de blir likestilt, slik at man får like konkurransevilkår. Man må få den samme muligheten til å opprettholde virksomheten i denne perioden.

– Er dette noe du tar med deg i kommunikasjonen videre?

– Ja, jeg har fått innspill fra bransjen i dag, og så får vi se hva slags innflytelse vi kan ha i siste fase. Dette kan løses ved å bruke ordlyden «luftfartsselskap med norsk lisens», da vil man i prinsippet også kunne inkludere dronevirksomhet, sier Lothe.

Opp til politikerne

Torbjørn Lothe i NHO Luftfart

NHO Luftfart har i det siste argumentert for hvilke tiltak de mener er nødvendig for å sikre at norsk luftfart overlever koronakrisen, og Lothe mener regjeringen nå har gjort jobben.

– Vi har fått etablert en kjøpsordning som innebærer at staten betaler for å opprettholde et grunnleggende flytilbud i en periode hvor det meste av samfunnet står stille. En slik mobilitet er spesielt viktig for politi, helse og andre samfunnskritiske sektorer. Regjeringen har også lagt på bordet en pakke som skal sikre likviditet når inntektene faller bort, og det gir et pusterom. De har etablert en god del avgiftslettelser, samt en ordning som gjør at flyselskaper kan hente hjem nordmenn som er «korona-fast» ute i verden, sier Lothe.

Av den statlige lånegarantien på til sammen 6 milliarder kroner, rettes halvparten mot Norwegian, 1,5 milliarder mot SAS og resterende 1,5 milliarder mot Widerøe og øvrige flyselskaper. Lothe sier det er uklart hva som ligger bak begrepet «øvrige flyselskaper».

– Det er opp til politikerne å bestemme hvor bredt en sånn ordning skal virke. Vi har sagt at det bør favne alle luftfartsselskap i Norge som nå kommer i en situasjon hvor man trenger tilførsel av likviditet, sier han.

Fiskeri- og nærindsdepartementet har foreløpig ikke hatt anledning til å svare på spørsmålene fra Dronemagasinet.