Jakter på Kystverket. Nordic Unmanned: – Vil vurdere erstatning
Nordic Unmanned klager inn Kystverkets kontrakt til 14 millioner kroner for å ta bransjeansvar, sier daglig leder Knut Roar Wiig i Nordic Unmanned. Kystverket ønsker ikke å svare.– Vi er en ledende aktør i Norge, så vi tar ett bransjeansvar her. Vinner vi frem med klagen, vil vi vurdere å gå til erstatningssøksmål mot Kystverket, sier daglig leder Knut Roar Wiig i Nordic Unmanned.
Fredag omtalte Dronemagasinet klagen Nordic Unmanned har til behandling i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, etter at Kystverket valgte Wiigs daværende ferske konkurrent Norse Asset Solutions til miljøovervåking i regi av Kystverket.
Kystverket ønsker ikke svare om saken, så lenge den er til behandling i Klagenemda.
– Prinsipielt viktig å belyse
Knut Roar Wiig sier hele bransjen er opptatt av at offentlige etaters anskaffelser, og svarer slik på deres motiv for å bruke hundretusener av advokatkroner på å klage på et anbud de tapte:
– For å skape gode samarbeidsforhold etter droneanskaffelser er det prinsipielt viktig for både leverandører og innkjøpssiden at vi får belyst, og dermed startet arbeidet med å lage en bransjenorm, for relevante problemstillinger, krav og bevis for oppfylling av krav som er spesifikt knyttet til anskaffelse av droner med utstyr og tjenester, svarer Wiig i en e-post til Dronemagasinet.
Det viktigste for Nordic Unmanned i klagen er deres påstand om at Kystverket har gjort flere ulovlige direkteanskaffelser gjennom «å akseptere vesentlige og pågående forsinkelser, ved at leverandøren til Kystverket ikke leverer fungerende materiell på det avtalte tidspunktet i henhold til kontrakten.».
– Vi kan kun tilby det som vi med sikkerhet kan levere innenfor de frister og budsjett som kunden har oppgitt. Når noen tilbyr ikke-eksisterende løsninger, med ett uvisst utviklingsløp, som om det var ferdige produkter, og i tillegg spekulerer i at kundens oppgitte absolutte tidsfrister på ingen måte trenger å respekteres når kontrakten er signert, sammenlignes ikke epler mot epler i evalueringen av anbudsbesvarelsen, skriver Wiig i sitt svar til Dronemagasinet.
– Ingen åpen og nøytral forvaltning
Wiig opplever i klagebehandlingen at Kystverket ikke opptrer i tråd med offentlig forvaltnings prinsipper om åpenhet og skriftlighet.
– I våre forsøk på å finne fakta for å belyse saken har vi har på ingen måte opplevd en åpen og nøytral forvaltning. Vi sitter vel ikke igjen med ett inntrykk av at Kystverket har vært spesielt interessert i å la oss få innsyn i hva status i kontrakten er slik at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) har best mulig grunnlag for å gjøre en vurdering basert på alle fakta, heter det fra Wiig.
Nordic Unmanned vil vurdere erstatning hvis man får medhold.
– Vi ønsker at Kofa skal gjøre en vurdering av om Kystverket har fulgt lovverket i anskaffelsen. Om Kofa faller ned på at Kystverket har gjort en ulovlig direkteanskaffelse, vil vi vurdere hva våre direkte og indirekte tap har vært, opplyser Wiig.
– Dere vant like etter en kontrakt på 135 millioner kroner, hvorfor går dere løs på Kystverket på denne «vesle» kontrakten?
– Kontrakten er på ingen måte liten i Norsk sammenheng. Hjemmemarkedet er alltid viktig, selv om en har store kontrakter ute, slik som denne 135 millioners kontrakten med EUs byrå for sjøsikkerhet.
– Hvordan er denne og EMSA-kontrakten sammenlignbare?
– Vi er opptatt av å løse kundens behov, og i så måte er kontraktene svært sammenlignbare da vi leverer både svovelsniffertjenester, oljeverntjenester og fiskerioppsyntjenester til EMSA.
Slik vi NU unngå gjentakelse
Nordic Unmanned har sine tanker om hvordan situasjonen kunne være unngått:
– Årsaken er nok sammensatt, men om vi sammenligner med lignende anskaffelser uten konflikter kan vi jo peke på at det burde vært en anskaffelse med forhandlinger, det burde vært mye klarere hva som var absolutte må krav, og hva som ikke var absolutte må krav. Kravene til bevis for å dokumentere oppfylling av krav var svært mangelfull, det var ingen beviskrav for at leverandør hadde tidligere solgt droner eller hadde tillatelse fra Luftfartstilsynet til å fly drone under den tilbudte opplæringen. Satt på spissen, om vi sammenligner oss med bemannet luftfart så ville det vært mye mer åpenbart at sikkerhet, kvalitetsarbeid, organisasjonens kompetanse, dokumentert modenhet gjennom flytimer av samme konfigurasjon og tillatelse til å fly går foran lysten på fremtidsrettet teknologi med lavt TRL nivå. Og dette er hovedpoenget, vi må lære av denne anskaffelsen slik at neste både blir bedre og lettere.
– I redegjørelsen fra Norse Asset Solutions som angår anklagene, skriver Norse Asset Solutions at de vil følge opp «denne og lignende saker juridisk». Har dere hørt noe?
– Nei, ikke et ord, skriver Wiig.
Dronemagasinet har forelagt dette for driftsdirektør Joachim Hovland i Norse Asset Solutions, som svarer følgende:
– Vi har ingen konflikter med noen, verken pågående eller planlagte, uttaler Joachim Hovland.
Kystverket ønsker ikke svare
Dronemagasinet har forelagt Knut Roar Wiigs uttalelser til Kystverket. Kystverket opplyser gjentatte ganger at man ikke ønsker å kommentere saken før den er avgjort av Kofa.
– Som tidligere påpekt ønsker ikke Kystverket å uttale seg om den pågående saken som er til behandling hos klagenemnda for offentlige anskaffelser. Når beslutning hos KOFA er tatt vil Kystverket uttale seg, opplyser seksjonssjef operasjon Beredskapssenteret Kjetil Aasebø fredag.
Kystverkets manglende kommentering bidrar til mulig skjev omtale av konflikten. I den grad Wiig kommenterer forhold som berører klagesaken direkte, vil Dronemagasinet vise til at Kystverket bestrider ulovlig anskaffelse, og mener å ha fulgt retningslinjene i Loven om offentlige anskaffelser, omtalt i reportasjen av 31. januar.
6. januar: – Alle systemer er levert
Da svarte seniorrådgiver Jan Pedersen i Kystverket til Dronemagasinet at «alle systemer er overlevert om bord på de respektive Kystvaktfartøyene som tiltenkt, og alle opplæringskurs i regi av leverandøren er gjennomført.»
«Systemene anses av oss som robuste og godt egnede for oppdragsløsning som tiltenkt, og er godt tilpasset for maritime operasjoner ut fra Kystvaktfartøy. Som tiltenkt opereres systemene av Kystvakten med deres personell og på deres operatørlisens fra Luftfartstilsynet. Disse systemene, plassert om bord på Kystvaktfartøy, utgjør et solid bidrag til statlig beredskap innen flere ansvarsområder.» heter det i e-post fra Jan Pedersen.