Kystvakten har fått vinger

– Det er en fantastisk god maskin. Vi testet den i snøstorm om bord i nord. Det blåste 38 knop. Det er storm, men Skyrangeren både tok av og landet i den vinden. Det er godt å vite at når det brenner på dass, at utstyret fungerer, sier kapteinløytnant Stein Magne Eidissen.

Eidissen lærte i 2019 opp mannskapene på fem skip i Indre Kystvakt til bruk av den nye satsingsdronen for maritim overvåking – R70 Skyranger.

Det var nystartede Norse Asset Solutions i fjor som stakk av med 14 millioners-kontrakten for det nye konseptet: Kystvakten skal drifte et drone-system med fire utskiftbare måleverktøy for Sjøforsvaret, Kystverket og Statens strålevern.

OBS: Klaget inn

OBS: Denne reportasjen ble ferdigstilt i 2019. Dronemagasinet har etter nyttår forsøkt å få oppdatert informasjon om hvordan erfaringene har vært med systemene. Kystvakten ønsker ikke svare på spørsmål, utover følgende:

«Alle systemer er overlevert om bord på de respektive Kystvaktfartøyene som tiltenkt, og alle opplæringskurs i regi av leverandøren er gjennomført. Systemene anses av oss som robuste og godt egnede for oppdragsløsning som tiltenkt, og er godt tilpasset for maritime operasjoner ut fra Kystvaktfartøy. Som tiltenkt opereres systemene av Kystvakten med deres personell og på deres operatørlisens fra Luftfartstilsynet. Disse systemene, plassert om bord på Kystvaktfartøy, utgjør et solid bidrag til statlig beredskap innen flere ansvarsområder.», skriver seniorrådgiver Jan Pedersen i Beredskapssenteret for Kystverket.

Ytterligere spørsmål ønsker ikke Kystvakten å svare på, før innkjøpet er behandlet i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). En konkurrent, Nordic Unmanned, mente tilbudet fra Norse Asset Solutions (NAS) ikke oppfylte kravene, og skulle vært avvist. Saken er til behandling i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, og er ikke ferdig behandlet.

– Vi uttaler oss ikke ytterligere før saka er avgjort i KOFA, sier direktør Solveig Moe Frøland i stab for kommunikasjon og samfunnskontakt i Kystverket.

– Ja, ideen kom fra meg

Kapteinløytnant Stein Magne Eidissen jobbet som maskinist for Kystvakten, men hjemme arbeidet snekret han droner fra rundt 2013. På fritiden var han også frivillig for Norsk Folkehjelp i Midt-Troms. Han husker godt da tre snøskutersjåfører omkom i Tromsdalen på Senja i 2013. Han ble opptatt av bruk av droner i søk og redning.

MANNEN MED IDEEN: – Jeg til dem at de heller burde bruke droner når de skal jobbe med oljesøl. De tente på ideen, sier kapteinløytnant Stein Magne Eidissen. Han er på fritiden aktiv for Norsk Folkehjelp i Midt-Troms, og som droneentusiast så han mange muligheter. FOTO: Privat.

– Da jeg var på en oljeøvelse med Kystverket, sa jeg til dem at de heller burde bruke droner når de skal jobbe med oljesøl. De tente på ideen, så ja: ideen kom fra meg, sier Stein Magne Eidissen.

For å finansiere og drifte satsingen, gikk etatene sammen i et unikt prosjekt. Statens strålevern ønsket å utvikle mobilt utstyr for å måle radioaktivitet, Kystverket trengte det særlig til oljevern og Sjøfartsdirektoratet ville utvikle metoder for å sjekke ulovlig drivstoffutslipp fra skip.

HOLDT VENNER ORIENTERT: Via sin Facebook-side har Stein Magne Eidissen, som har vært Kystvaktens prosjektleder i drone-prosjektet, informert venner om utviklingen i testing. FOTO: Privat.

Eidissen har siden høsten 2018 hatt permisjon fra arbeidet som maskinist, og har jobbet heltid som prosjektleder fra Kystvaktens side, og har nå ansvaret for å lære opp mannskapene på fem kystvaktskip i droneflygingen.

KLART PÅ KV «HEIMDAL»: Dette bildet er tatt fredag 26. april om bord på KV «Heimdal», hvor besetningen samme dag var ferdig med opplæringen på flyving med Skyranger. Stein Magne Eidissen til venstre, ledende visekonstabel og kokk Jarl-Vegard Kristoffersen til høyre. FOTO: Kystvakten.

KLART PÅ KV «HEIMDAL»: Dette bildet er tatt fredag 26. april om bord på KV «Heimdal», hvor besetningen samme dag var ferdig med opplæringen på flyving med Skyranger. FOTO: Kystvakten

I tillegg til oppgavene for andre etater, mener han dronene vil gå rett inn i operativ tjeneste.

– Søk og redning er en primæroppgave. Droner gir en kikkert i lufta, og med infrarødt kamera kan vi enklere finne folk i sjøen. Men i regn og dårlig vær fungerer infrarødt kamera dårlig, så vi må finne ut av hvordan vi best kan benytte utstyret. Men se for deg en båt som har grunnstøtt: Med drone kan vi enklere se fartøyet, hvordan det ligger, med klar sikt ser vi også grunnforholdene rundt fartøyet, og får en bedre operasjon. I stedet for å sette ut lettbåter når vi skal sjekke noe, kan vi spare tid og drivstoff ved å skaffe oversikt ved bruk av droner, sier Eidissen.

Skyranger R70

Norse Asset Solutions AS bruker dronen Skyranger R70 fra Aeryon Labs, nå overtatt av Flir. Driftsdirektør Joachim Hovland omtaler dronen den som en «taxi» for utstyrspakkene.

Dronen kan ta av fra Kystvaktskipet med én av fire utstyrspakker om gangen. Det vil si: Den vil alltid ha seks ulike kameraer som filmer, og i sanntid sender bilder med optiske- og temperaturstyrte (termiske) kameraer. I tillegg vil det utfra behovet byttes på fire systemer.

INNSKJERPET KONTROLL: – Bruken av droner letter ikke arbeidet vårt, men det betyr en innskjerping av kontrollen, når vi kan kontrollere skip som seiler. Når dette blir kjent, tror vi det vil ha en preventiv effekt, sier sjefingeniør Svein Erik Enge i Sjøfartsdirektoratet (t. v.). Her sammen Joachim Hovland fra Norse Asset Solution. FOTO: Marit Nilsen/Sjøfartsdirektoratet

Selve dronen skal være klar til takeoff på rundt fem minutter om bord. Deretter må operatøren klikke på ett av disse fire systemene. Det kan ikke bære mer enn ett av gangen.

• Siden de seks kameraene som allerede er på er relative enkle, er det første systemet en kamerapakke med sterkere optisk og termisk kapasitet.
• Alternativ to har en annen kamera-pakke med 30 ganger zoom, som altså vil kunne gi detaljerte, gode bilder fra høyden.

Sniffere like om hjørnet?

Siden det ikke finnes en internasjonalt standard for sertifisering av droner, har produsenten laget egne krav, og R70 Skyranger er blant annet spylt med sand og vann i kammer på 40 grader, og deretter sluppet ned i et kammer som holder minus 20 grader.

Utstyrspakkene er ikke testet på samme vis, men de er spylt med vann, og testet i samme temperaturområde. De henger under dronen, i det som omtales som et beskyttet område.

– Alt vi leverer gjennomgår full sertifisering og industriell godkjenning, sier Joachim Hovland.

KV «Tor» og KV «Heimdal» var de første som fikk utstyr spesialisert til å oppdage og måle oljesøl.

I løpet av andre halvår ble også utstyrspakkene for Sjøfartsdirektoratet og Statens Strålevern klare, hvor den ene har en avansert gassmåler for eksosutslipp for Sjøfartsdirektoratet, og den andre en måler for radioaktiv testing for Statens strålevern.

– Dette er en helt annen last enn de andre optiske sensorene. Vi lager ingen «hack», eller en midlertidig løsning, sier Hovland.

Kontrollsystemet, kalt radioen, leveres av Kongsberg Seatex.

– Alle sensorene blir fullt integrert med flymaskinen og radiokontrollsystemet fra Kongsberg Seatex. Vi har hatt mange diskusjoner om hvordan dette skal løses, og har kommet frem til en løsning vi arbeider med å gjøre ferdig, sier Hovland.

Seks dronesystemer til 14 millioner kroner

Opprinnelig omfattet kjøpet fem droner. Et sjette er levert til opplæring, forskning og utvikling.

– Vi betaler for systemene etter hvert som vi har opplæring klar og kan overta systemene på kystvaktskipene, og har så langt utbetalt under halvparten av kontraktsverdi på 14 millioner kroner, sa senioringeniør Ove Njøten ved Kystverkets beredskapssenter i Horten i april i fjor.

Fordi Kystvakten ikke ønsker svare på spørsmål i 2020, er det ikke kjent om Kystvakten har betalt ut hele beløpet.

UTFORDRINGER: – Vi håpet det skulle gå raskere, men det er utfordrende og nytt å fly fra båt og ikke fra land. Du har en kommando- og landingsplattform som hele tiden er i bevegelse, sier Ove Njøten. FOTO: Kystverket.

Njøten har ledet hele samarbeidsprosjektet, og forteller at tilpasningen om bord ikke har vært smertefri, og kalte hele 2019 for et innfasingsår, da Dronemagasinet intervjuet ham våren 2019.

På akterdekk om bord har dronene et «hjem-punkt» med en GPS-mottaker/sender, slik at dronen skal finne tilbake til utgangspunktet, når dette stadig flytter seg.

Det finnes ikke hyllevare for slik droneflyging i maritime operasjoner, og Njøten understreker at det vil være behov for å gjøre tilpasninger. For eksempel har man funnet at i sterk vind kan forholdene variere kraftig på ulike kanter av skipet, slik at det har vært utfordrende å finne gode prosedyrer for innflyging.

– Vi håpet det skulle gå raskere, men det er utfordrende og nytt å fly fra båt og ikke fra land. Du har en kommando- og landingsplattform som hele tiden er i bevegelse. Dronen må tilbake til båten, ikke stedet hvor den tok av fra. Systemene fungerer, men mye må testes ut for å fintune systemet, sier Njøten.

Leter etter forbedring

Våren 2019 forklarte Eidissen at systemet opereres av to personer samtidig, som er litt mye. De håpet komme ned i én person, samt at mer av flygingen kan automatiseres, slik at én person kan styre dronen fra brua. I tillegg til hjem-punktet, består dronen av et styresystem, en kraftig fastmontert antenne og en mottaks-pc på brua. Utstyret krever altså mye kabling om bord, og arbeidet er ikke fullført.

DRONEN: R70 Skyranger, her fotografert i januar med uttesting av utstyr for Sjøfartsdirektoratet. FOTO: Marit Nilsen/Sjøfartsdirektoratet.

– Vi er ikke helt i mål med tilpasningene. Vi ønsker å ha et helt likt system på fartøyene, og leter etter best practise. Vi må finne den optimale løsningen, og så kopierer vi den til de andre båtene, sier Njøten.

De har vært forskånet fra større uhell underveis, kun et par rotorblader har gått i stykker, da landingsområdet på akterdekket har hatt nedsenkninger som nå er støpt igjen.

Den første testen med sensor var «olje-på-vann»-øvelse sommeren 2019, hvor KV «Tor», som har mest erfaring, skulle delta med to dronesystemer som en stor del av datainnsamling under forsøk med olje på sjø.

Dronemagasinet har ikke fått svar på hvordan testingen gikk, og om det brukes en eller to operatører.

FRA FORLIS: Kystvakten brukte dronen for blant annet infrarøde fotos etter forliset av fregatten KNM «Helge Ingstad». FOTO: Kystverket/Kystvakt

FRA FORLIS: Kystvakten brukte dronen for blant annet infrarøde fotos etter forliset av fregatten KNM «Helge Ingstad». FOTO: Kystverket/Kystvakt

FRA FORLIS: Kystvakten brukte dronen for infrarøde fotos og oversiktsbilder etter forliset av fregatten KNM «Helge Ingstad». FOTO: Kystverket/Kystvakt

Våren 2019 hadde 34 utvalgte piloter fått grunnutdanningen. Siden kom det enda flere. Siden hvert skip har to besetninger som bytter på å være om bord, gikk hele ti besetninger gjennom opplæringen.

– Vi må ha en drillet gjeng, sa Ove Njøten til Dronemagasinet i fjor.

Sniffer i eksosen

Kystvakten ligger under Sjøforsvaret, sidestilt med Marinen, men har en rekke sivile oppdrag for Norge. Oppgavene er styrt av Kystvaktloven, og inneholder suverenitetshevdelse, fiskeri,- toll- og miljø-tilsyn, anløpskontroll og redningsoperasjoner.

Det er altså ikke nytt at Kystvakten sjekker at skip som kommer til Norge ikke jukser med drivstoffet, men det gir et bedre verktøy for å kunne gjøre jobben.

Halvparten av norskekysten er sør for Stadt, og innenfor eget ECA-område som definerer miljøkrav til drivstoffet (USAs kyster, Nordsjøen sør for Stadt, den engelske kanal, og Østersjøen).

Skip som passerer her kan bare ha 0,1 prosent svovel i drivstoffet. Siden så rent drivstoff er langt dyrere, hender det skip jukser eller av vanvare ikke har gått over til rent drivstoff når man går i norske farvann. Mens Sjøfartsdirektoratet tidligere har gått med verktøy om bord i skipene, for å måle svovelinnholdet, kan man med droner lukte seg til svovelinnholdet ved å sniffe på eksosen mens skipet er i fart.

Etter vellykkede tester sier sjefingeniør Svein Erik Enge i Sjøfartsdirektoratet det er banebrytende at Kystvakten kan teste skip med droner under seiling.

– Det er ikke krav til forhåndsbeskjed, men vi gir likevel beskjed like før vi flyr over, så skipet ikke skal misforstå våre hensikter. Det fungerer litt som å blåse i alkometer: Får vi treff, må vi eller Kystvakten om bord med godkjent måleapparat for å fastslå overtredelse, sier Svein Erik Enge.

Direktoratet sjekket rundt 330 skip i 2018, langt mer enn kravet av anløpene fra utlandet til Norge. De utstedte bøter etter fem brudd på svovelbestemmelsene i 2018.

– Et skip som seiler over storhavene har gjerne det billigste drivstoffet på lengre turer, men må bytte når de kommer til Europa. Dette skal gjøres og loggføres etter bestemte prosedyrer, men det gjøres feil likevel. Det er som en bil som kommer inn i 50-sonen, du kan ikke bare renne av farten, du må gjøre en skikkelig oppbremsing, sier Enge.

Etter det Dronemagasinet får opplyst, har Sjøfartsdirektoratet kjøpt inn tre snifferpakker, som betyr at de har valgt å kunne bruke dem på de tre sørligste kystvaktskipene fra Oslo til nærmere Trondheim.

– Bruken av droner letter ikke arbeidet vårt, men det betyr en innskjerping av kontrollen, når vi kan kontrollere skip som seiler. Når dette blir kjent, tror vi det vil ha en preventiv effekt, sier Enge.

– Hvor nærme skorsteinen må dronen være for å kunne sniffe eksos?

– Det varierer på skipsstørrelsen og værforhold, men aldri nærmere enn 50 meter, sier Enge.

Hvor mye snifferutstyret faktisk vil bli benyttet av Kystvakten, er foreløpig ikke avklart.

– Kystvakten har ikke forpliktet seg til antall sniffinger for oss, og det avhenger også av mulighet og tid, sikkerhet og forholdene til sjøs. Det aksepterer vi. Men det er klart at vi ønsker valuta for pengene vi bruker, sier Enge.

Sjøfartsdirektoratet har omtalt prosjektet på sine egne nettsider.

Statens strålevern sist ute

Statens strålevern er den siste etaten som får sine systemer med i droneprosjektet. Mens Sjøfartsdirektoratet har vært mest opptatt av Sør-Norge, er det motsatt for strålevernet, som frykter russiske atom-drevne skip og radioaktiv lekkasje.

– Russerne bruker mye atomkraft til fremdrift, så vi har flytende atomkraftverk langs hele norskekysten fra St. Petersburg i Østersjøen til Murmansk østenfor Vardø, sier Aas-Hansen, som også er seksjonssjef for strålevernets Nordområde-seksjon.

Mens Sjøfartsdirektoratet har bestilt sensorer til tre av fem droner, vil Statens strålevern starte med kun én, på KV «Heimdal», som opererer i nordområdene fra Tromsø.

Strålevernets sensorpakke skal kunne måle type stråling, og sammen med værdata gi informasjon for å trygge operasjoner.

Sjøforsvaret glade for nytt verktøy

Kommunikasjonssjef Torill Herland Sjøforsvaret sier Forsvaret er glad for den nye dronesatsingen, og sier det ikke handler om å bli pålagt nye plikter, men at man får bedre redskaper til å utføre dagens oppgaver.

MER EFFEKTIVT: – Vi kan løse de samme oppgavene mer effektivt med droner.

– Vi kan løse de samme oppgavene mer effektivt med droner. Oljevern er allerede viktig område for Kystvakten, for eksempel. Med droner kan de måle tykkelse og omfang og raskere komme i gang med rett utstyr.

Samarbeidet mellom etatene er regulert i en egen avtale, som ikke er offentlig tilgjengelig.