Luftfartstilsynet og politiet: Du kan bli straffet for medvirkning til ulovlige dronebilder

– Vi mottar mange bekymringsmeldinger. Nå undersøker vi alle disse. Er det bare en påstand, er det selvsagt vanskelig å følge opp. Men kan de dokumenteres, går vi etter sakene, sier juridisk seniorrådgiver Tom Egil Herredsvela i Luftfartstilsynet i Bodø.

På få år har Luftfartstilsynets droneseksjon gått fra én person til nå fem, og flere er på vei i løpet av året. Dessuten trekker seksjonen stadig mer på tilsynets 16 jurister, som alle kan behandle dronesaker.

– Det er ikke bare dronepiloter som kan bli tatt for å fly ulovlig, også innkjøpere av dronebilder har ansvar for å følge loven, sier Herredsvela.

Medvirkning straffbart

I går skrev vi om en bransje som slår alarm om omfattende ulovlig flyging. Nå reagerer også Luftfartstilsynet. 

LES OGSÅ: Reagerer på ulovlig droneflyvning: – Det er helt texas, særlig i eiendomsbransjen

LES OGSÅ: Norges eiendomsmeglerforbund: Vil ikke snakke om ulovlige dronebilder

– Vi merker oss bransjens beskrivelse. Det er bekymringsverdig. Vi har lenge prioritert å informere om regelverket. Men det kommer til et punkt hvor det er nødvendig å håndheve reglene også. Det er vi i ferd med å gjøre noe med. Derfor oppbemanner vi også droneseksjonen i Luftfartstilsynet ytterligere, sier Tom Egil Herredsvela. 

SKJERPER INN: I mars anmeldte Luftfartstilsynet to selskaper som fløy ulovlig. Juridisk seniorrådgiver Tom Egil Herredsvela (bildet) sier tilsynet vil gå mer etter lovbrytere enn før. – Vi har lenge prioritert å informere. Men det kommer til et punkt hvor det er nødvendig å håndheve reglene, sier han. FOTO: Luftfartstilsynet

Mange tror bare de som flyr kan bli straffet. Det er feil, også innkjøperen har ansvar for at bildene er tatt i lovlige rammer. 

– Innkjøper kan rammes av medvirkeransvar. Innkjøper må sjekke at bildene er tatt lovlig. Er de ikke det, risikerer man å bli stilt strafferettslig til ansvar, sier Herredsvela.

Luftfartstilsynet har ansvaret for å håndheve Luftfartsloven. I motsetning til hva mange tror, handler ansvaret ikke bare om å forvalte ansvarlig bruk fra de som har lisens, men all droneflyging.

Avhengig av alvorlighetsgrad, kaller tilsynet droneflygere inn til samtaler, de utsteder overtredelsesgebyr – bøter – og i verste fall oversender de sakene til politiet for offentlig påtale.

– Det er en glidende overgang mellom vårt og politiets virkeområde. De som flyr helt uten lisenser følger vi opp så godt vi kan. Vi samler opp informasjon, leverer en anmeldelse, og politiet følger opp. For de som har lisenser, er det vi som tar saken videre. Men er saken alvorlig nok, vil vi overlate også disse til politiet, sier Herredsvela.

Vil informere bedre om medvirkning

Ulempen er at medvirkeransvaret ikke hører under Luftfartsloven, men er en del av straffeloven, og dermed hører juridisk under påtalemyndigheten. Altså er det politiet som må strafferettslig forfølge medvirkeransvaret.

– Leier man inn 17-åring som flyr uten tillatelser, risikerer man å bli straffet, men ikke av oss. Luftfartslovgivningen har ingen bestemmelser om anskaffelse av dronetjenester. Men hvis den som flyr gjør noe straffbart, står det i paragraf 15 i straffeloven at medvirkning også er straffbart. Det har ikke vi myndighet til å forfølge. I sånne tilfeller vil vi anmelde videre til politiet, som kan ta saken videre, sier Herredsvela.

Innkjøpere kan sjekke dronepilotens sertifikater på Luftfartstilsynets oversikt på nettsidene. Selv om politiet vil måtte håndtere medvirkersaker, vil Luftfartstilsynet gjerne opplyse om ansvaret. 

– Det vi kan gjøre er å informere og spisse budskapet om reglene for innkjøpere, slik at ulovlig innkjøp ikke gjøres ubevisst, sier Herredsvela. 

Hardere tiltak mot ulovlig flyging

Han viser til to ferske eksempler. Begge eksemplene viser at varslene om ulovlig flyging innenfor eiendomsbransjen og filmbransjen er begrunnet. 

I mars anmeldte Luftfartstilsynet to ulike selskaper for ulovlig flyging. Det ene selskapet var et filmproduksjonsselskap som fløy drone utenfor synsrekkevidde i Oslo sentrum, som er dekket av eget restriksjonsområde. Selskapet har vedtatt forelegget og fikk 8.000,- i forelegg for overtredelsen. 

Det andre var et eiendomsfotoselskap, som fløy RO3-operasjon i lav høyde over sentrum med RO1-godkjenning.

– At dette er skjer i vinnings hensikt, altså kommersielt, er skjerpende, sier Herredsvela.

Luftfartstilsynet har ytterligere fem til ti selskaper som kan bli anmeldt for lignende forhold. Sakene er ennå ikke ferdig utredet.

I bedømmelsen av alvorlighet vurderer Luftfartstilsynet om skjerpende hensyn som kommersiell flyging, om det har ført til skade og lignende.

– Er det mindre alvorlig, kan de få skriftlig advarsel. Eller vi kaller inn til samtale. Det kan høres mildt ut, men dette oppfattes som en reaksjon. I tilfeller hvor en pilot med RO1-godkjenning flyr operasjoner som krever RO3, kan vi vurdere å sette piloten på bakken i en periode. Vi gi også straffegebyr, om de bryter Luftfartsloven eller droneforskriften. Dersom vi kommer frem til at saken er alvorlig, og at det krever ytterligere etterforskning, kan vi anmelde forholdet til politiet, sier Herredsvela.

Politiet: Samme straff for kjøper og pilot

Politiadvokat Eline Andreassen i Øst politidistrikt forklarer at politiet vil se hen til nivået for straff og bøter for piloter, i saker hvor man vil straffeforfølge også innkjøper av tjenesten.

– Medvirkning til brudd på Luftfartsloven og forskriftene kan være straffbart, men jeg kjenner ikke til at vi har rettspraksis på området, sier Andreassen.

Hun viser til straffelovens paragraf 15 om medvirkning, og sier hva som kan være straffbart:

– Det kan være straffbart i tilfeller hvor den som kjøper inn tjenesten forsettlig eller uaktsom medvirker til det som gjør flygningen ulovlig, sier hun.

Mange boligmeglere handler dronebilder, og er i bransjen i flere tilfeller anklaget for ikke å forsikre seg om lovlig flyging. Andreassen kan ikke gå inn i vurderinger om slike innkjøp utløser ansvar. Man mangler rettspraksis, så svaret må bli generelt:

– Det avhenger selvsagt av vurderinger i den enkelte sak. Med dagens manglende rettspraksis kan jeg ikke svare sikkert på om den som kjøper tjenesten burde sette seg inn i reglene for lovlig flyging.

Men ett eksempel kan hun diskutere for å illustrere: En droneoperatør fikk bot for å ha fløyet for nærme Gardermoen.

– På generelt grunnlag kan man si at den som kjøper en tjeneste, som innebærer at man må fly nærmere Gardermoen enn grensen på fem kilometer, vil kunne bli straffet for medvirkning.

– Så du vil likevel forutsette at innkjøper skal ha kunnskap om droneflyging?

– Jeg kan ikke dele opp kunnskap om hvor grensene går for hva som forventes av kunnskap, og hvor grensen går for forsettlig og uaktsom medvirkning. Det vil man måtte se an i hvert enkelt tilfelle. Uansett vil vi se til de nasjonale bøtesatsene som nå gjelder for ulovlig droneflygning, sier Andreassen.