Svensk politi om droner: – Vi overvåker demonstrasjoner fra luften, vi har lovene vi trenger

Henningsson er flysystemansvarlig for alt av droner i svensk politi, har 25 års erfaring som helikopterpilot i politiet, og har siden i fjor ledet hele dronesatsingen for svensk politi.

Det innebærer at han også leder anskaffelsen av droner for inntil ti millioner kroner, som politiet i Norge og Sverige står sammen om.

Les også: Trenger nye lovbestemmelser

Les også: Tre distrikter starter med droner

Overvåker demonstrasjon fra luften

Svensk politi har hatt et prøveprosjekt for droner fra 2015 til 2017, og sett hvor og hvordan man kan anvende droner i tjenesten. 

– Vi brukte droner på alpin-VM i Åre og verdensmesterskapet på ski i Östersund tidigare i år. Vi var nettopp til stedet for å garantere sikkerheten på 1. mai-demonstrasjoner i Ludvika, Gøteborg og Kungälv, hvor Nordiska motståndsrörelsen forårsaket uro gjennom sitt nærvær.

Vi bruker også droner regelvessig ved høyrisikomatcher i fotball, hvor vi vurderer høy risiko for alvorlige lovbrudd i svensk toppfotball, som for eksempel kamper mellom Helsingborg og Djurgården.

FAKSIMLIIE: DT: HØYRISIKOKAMPER i fotball er områder hvor det svenske politiet bruker droner. Under den tragiske kampen mellom Helsingborg og Djurgården i 2014 døde en supporter under voldsepisodene som oppstod i forbindelse med kampen.

Vi har også brukt droner i søk etter savnede. Men den største frekvensen har vi hatt med åstedsundersøkelser, sier Rickard Henningsson.

Lovverket utviklet

Også Sverige har hatt sine diskusjoner om droner og mulig overvåking. Men i august i fjor kom den nye kameraovervåkingsloven – kamerabevakningslagen – hvor politiet gis adgang til å filme det man trenger for alle operasjoner fra redning, til etterforskning.

– Det er en generell uro i samfunnet om man blir overvåket av droner. Men gjennom den nye loven har vi fått handlingsrommet vi trenger, sier Henningsson.

Loven gir fra paragraf 16 eksplisitte rammer for bruk av droner. Politiet trenger heller ikke opplyse om at man filmer, når:

«overvåkning [er] utført i presserende tilfeller fra et luftfartøy av politimyndigheten eller sikkerhetspolitiet dersom det av en bestemt grunn er risiko for alvorlig kriminalitet, og formålet med overvåkingen er å hindre, forhindre eller oppdage slik kriminell aktivitet eller undersøke eller påtale slike forbrytelser» heter det.

– Vi jobber etter den, og den er ikke problematisk, selv om jeg tenker den kan bli enda bedre på visse områder i forhold til politiets behov, sier Henningsson.

650 oppdrag

De logger oppdragene, og har allerede begynt å få en anselig erfaring, med 650 oppdrag:

Sju politiregioner og to nasjonale avdelinger – Nationella operative avdelningen (NOA) og Nationellt forensiskt centrum (NFC) – flyr droner i svensk politi. Hver av dem har en egen droneansvarlig, og Henningsson har det overgripende ansvaret på toppen.

– Jeg har prosessansvar. Regionen har virksomhetsansvaret, Det betyr at jeg setter de nasjonale reglene for flygningen. Jeg har ansvaret for alle anskaffelser av systemene, jeg står for all undervisning og kvalitetssikring og fungerer dermed som innkjøpsansvarlig, sier Henningsson.

Politiinspektør Rickard Henningsson ved Nasjonal operativ avdeling i Stockholm leder dronesatsninsen i Svensk Politi. Nå kan ha glede seg over 120 nye piloter i løpet av 2019

– Vi har brukt tid på å sikre systemene, få på plass gode rutiner og en god utdanning. Vi har rundt 60 dronepiloter i dag, og omtrent 60 droner, forteller Henningsson.

Kjapt anbud

Svenskene kjører en hard og rask anbudskonkurranse for norsk og svensk politi, med håp om levering av de første systemene fra august. Og omtrent samtidig håper svenskene å ha klare ferdig utdannede dronepiloter. Målet er mellom 150 til 180 dronepiloter klare til nyttår.

– Når vi får systemene kommer de til ferdig utdannede operatører.

Henningsson kjenner godt til arbeidet som gjøres i Norge på dronefronten, og har god kontakt.

– Jeg kjenner dem, og vi snakker sammen regelmessig. Men det er ikke slik at vi har fastlagt samarbeid om metoder. Luftromsreglene er allerede harmonisert for store deler av Europa. Det er ikke mye vi kan finne på, og må holde oss innen rammene vi har. Men skandinavisk politi har mye kontakt og diskuterer metoder. Vi samarbeider om det vi kan, slik Norge og Sverige nå handler droner i et felles prosjekt, sier Henningsson.

Nordisk samarbeid

– Jeg spør om samarbeid, fordi norsk politi skal satse på åstedsgransking og opprettholding av orden ved store arrangementer – det samme som dere satser på?

– Bakgrunnen for vår satsing er at behovet fra de store politidistriktene går nettopp på disse områdene. Behovet har vært mye større enn vi kan levere med helikoptre. Vi har ikke hatt nok helikoptre. Nå får vi plutselig ny teknologi, og mulighet til komplettere oppgaveløsningen til helikoptrene, sier Henningsson.

– Nå blir det mindre helikoptre?

– Nei, vi erstatter ikke helikoptrene. Tvert om er det en viss oppbygging i Sverige, som i Norge. Nå får vi kraftsamlet politihelikoptrene til å gjøre det de er gode på.

Ved innkjøp av nye droner ser Henningsson først og fremst på sensorene.

– Vi behøver ikke store maskiner, men gode sensorpakker. I dag finnes det begrensende muligheter til å fly med flere sensorer, så vi trenger trolig ulike droner som kan fly med varmesøkende, video eller rene kameraer. De trenger ikke være tunge, vi har ingen systemer som veier mer enn sju kilo i dag, sier Henningsson.

Vil ikke snakke om programvare

– Hvilke andre sensorer enn infrarødt, video og kamera med zoom ønsker du deg?

– Vi vet ikke hva fremtiden gir, men gassensor kan jo bli bra. Men hva vi kan få senere vet vi ikke, sier Henningsson.

– Hva med programvare tilpasset sensorene, som måling av avstander, telling av mennesker og så videre? Svensk politi har allerede startet med ansiktsgjenkjenning.

– Jeg kan egentlig ikke kommentere dette, for da går vi langt inn i metodene. Jeg kan bekrefte at slik programvare finnes, men vil ikke diskutere hva vi jobber med og ikke jobber med, sier Henningsson.

Selv om svensk politi har anslått en ramme på 10 millioner svenske kroner til kjøp, vil ikke Henningsson spekulere i hvor mange droner man skal kjøpe, annet enn at det er anslått kjøp for rundt 3 millioner kroner i år og neste år.

Regionene bestemmer selv

– Dette er estimater. Jeg på sentralt nivå bestemmer hvilket system vi skal kjøpe, men regionene selv bestemmer hvor mange de skal ha, sier Henningsson. 

– Men jeg antar en til hver dronepilot, altså rundt 180 til sammen?

– Man trenger ikke ha det. Det avhenger av hvordan regionene velger å organisere seg. De kan ha droneflyging som en del av tjenesten, eller de kan velge å ha en tjeneste som innebærer at du er 100 prosent dronepilot. 

Sverige har i dag en rekke ulike typer droner, av enkle kommersielle droner, mange fra den kinesiske produsenten DJI.

– Vi bruker en del kinesisk DJI. Men det betyr ikke at dette er hva vi vil handle. Vi har laget spesifikasjonene så tydelige at alle skal forstå hvilke oppgaver vi trenger det til. Får vi løst dem, så får vi et bra produkt, enten det heter det ene eller det andre, sier Henningsson.

– Dere vil også kjøpe større droner, dere ber om to lette og et større?

– Fortsatt vil den største anses som en liten drone, fordi den veier under 7 kilo. Det som skiller dem mest er sensorspakkene: de større kan zoome mer eller får man bedre varmekamera: Jo større sensor den kan bære, dess bedre materiale får politiet inn. Og dess lenger borte kan vi holde dronen, slik at om den skulle ramle ned, har vi minimert mulig risiko. Men ja, de er litt dyrere. Erfaringen er at det ikke er dronene som koster mer, men sensorpakkene. Vi trenger ulike droner til ulikt arbeid. Når vi skal lete etter personer i terrenget, vil vi benytte annet enn når vi følger en høyrisiko fotballmatch for og se på supportere, se etter ulovligheter og vurdere sikkerheten rundt arrangementet, sier Henningsson.