Vil anmelde flere for ulovlig droneflyvning – nå slipper ingen unna

Etter nyttår har Luftfartstilsynet anmeldt to selskaper for ulovlig droneflyving. Det ene tilfellet var et filmproduksjonsselskap, hvor det etter en bekymringsmelding ble avdekket at selskapet blant annet har flydd uten operatørgodkjenning og i restriksjonsområder i Oslo sentrum uten tillatelse. Den andre saken gjaldt et eiendomsfoto-selskap som utførte fotooppdrag med drone i Bergen, uten nødvendig operatørgodkjenning og i strid med gjeldende sikkerhetsavstander.

– De sakene er symptomatiske for henvendelsene vi får, sier seksjonsleder i avdelingen for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet, Bente Heggedal Løvold.

– Det er ingen overraskelse at noen flyr i restriksjonsområdet i Oslo uten tillatelse. Det gjelder både til lek og moro i parken, men også for kommersielle oppdrag. Det er to grunner til at folk gjør det. Den ene er for at de skal unnlate å betale gebyr og skaffe tillatelse, det andre er ren uvitenhet. Sakene som kom på vårt bord var helt tydelig noen som visste bedre, eller i hvert fall burde visst bedre, forteller hun.

LES OGSÅ: Fikk 20 000 i bot for å fly for nær flyplass

LES OGSÅ: Her er droneforsikringen du trenger

IKKE ALLE FØLGER REGELEN. Gardermoen ble stengt ved flere anledninger i 13 juni i fjor etter at det ble observert en drone i nærheten av flyplassen. Forholdene ble anmeldt til politiet. Den ene episoden endte med bøteleggelse av dronepiloten som fikk 20.000,- i forelegg etter å ha flytt innenfor 5 km grensen til flyplassen

Vurderer flere anmeldelser

Strafferammen i luftfartsloven er på bøter eller fengsel opp til seks måneder. Heggedal Løvold sier hun forventer at politiet gjør en grundig jobb og at straffereaksjonen står i forhold til den risikoen operatørene har tilført allmenheten.

– Dette er kommersielle aktører som har hatt økonomisk gevinst av ulovlige operasjoner, sier hun.

Seksjonssjefen forteller også at det ligger flere saker på bordet, som kan ende hos politiet.

– Vi vet at det foregår mye ulovlig flyging, og alle sakene som blir rapportert til oss blir fulgt opp. Vi har 7-10 saker akkurat nå, hvor vi vurderer anmeldelser.

– Hva er det som avgjør det?

– Det er i grove saker, hvor overskridelsene er gjentagende eller veldig farlige, at vi vurderer anmeldelse. Men vi anmelder ingen vi ikke kjenner identiteten på. Vi leker ikke politi, vi må vite hvem synderen er. Vi ønsker ikke straffe folk, men vi vil at folk skal fly ordentlig. Vi registrerer ikke operatører hos oss bare for å få inn et gebyr, vi gjør det fordi vi skal kunne veilede dem og sette pilotene i et system der vi er trygge på at operasjonene blir sikre.

Vi har mannskap til å plukke opp det som foregår. De som har sluppet unna tidligere, slipper ikke unna lenger.

Nesten firedobling av bekymringsmeldinger

Den ubemannende seksjonen har utvidet avdelingen med tre personer det siste året. Det er dårlig nytt for de som flyr ulovlig, konstaterer Heggedal Løvold.

–Vi har nå en person som har dette som en av sine hovedoppgaver. Hun tar imot sakene og behandler hver enkelt, og deretter tas en avgjørelse på hva vi skal gå videre med. Dette blir virkelig tatt tak i nå. Tidligere slapp mange unna fordi vi ikke hadde kapasitet. I tillegg var vi nok mer opptatt av å lære opp folk enn å straffe dem, men jeg tenker at det kan gå hånd i hånd. Vi kan både lære opp folk, og straffe de som bryter reglementet mot bedre viten.

– Hvordan har utviklingen vært i antall bekymringsmeldinger de siste årene?

– Fra 2017 til 2018 var det nesten en firedobling. Vi fikk 31 henvendelser i 2017, og året etter mottok vi godt over 100. Så langt i 2019 har vi mottatt 16 bekymringer. Det er viktig å huske på at det er i høysesongen for droneflygere, altså fra april til september, vi får flest henvendelser.

– Hva inneholder bekymringsmeldingene? Hva er det største problemet?

– Det største problemet er folk som flyr for nær bygninger og veier, og rett og slett skremmer folk. Det er potensielt farlig fordi de ofte mangler operasjonsmanual, og det viser seg at de ikke har kunnskap til å gjøre den type operasjoner. Det er litt skremmende, fordi det fort kan ødelegge for hele bransjen. En annen type bekymringsmeldinger gjelder de som flyr i kontrollert luftrom uten å ha fått klarering til å være der. Det kan skape store problemer. Treffer man et fly, kan det bli fatalt, og et sammenstøt med rotorbladet på et helikopter er også meget alvorlig. Droneoperatører vet ofte ikke hvor alvorlig det er å fly i kontrollert luftrom, og det tenker jeg at vi også er litt skyld i. Vi har ikke vært gode nok til å informere om dette.

LES OGSÅ: Hva skjedde på Gardermoen 13. juni?

Vil bygge kultur

Heggedal Løvold sier det er fire mulige utfall av en bekymringsmelding.

– Det ene er at vi konkluderer med at det ikke har blitt gjort noe ureglementert. Det er jo ikke slik at droneflyving er ulovlig i alle tilfeller hvor noen misliker det. De andre mulighetene er advarsler, anmeldelser og overtredelsesgebyrer. Overtredelsesgebyrer har ikke vært brukt så mye tidligere, men det passer vårt segment godt, og vi skal vurdere hvordan vi kan bruke det framover, forteller seksjonssjefen. Hun konstaterer at Luftfartstilsynet er opptatt av å bygge en kultur i den ubemannede luftfarten.

– Vi har brukt 100 år på det i tradisjonell luftfart, selvfølgelig må den ubemannede delen også bruke tid på det. Mange har dette som levebrød i dag, og vi kan ikke risikere at noen som ikke har fulgt med i timen gjør at hele bransjen bli satt på bakken. Derfor er det viktig at folk forstår at hvis de ikke følger reglene nå, så vil det få følger. Vi har mannskap til å plukke opp det som foregår. De som har sluppet unna tidligere, slipper ikke unna lenger.