Hålogaland Kraft: Vil inspisere 5000 km med droner

Bakgrunnen for prosjektet?

-Vi hadde som hovedoppgave å forenekle toppbefaring på vårt nett. Vi ønsker å skreddersy et droneprosjekt for denne oppgaven. Det vi har presentert er i realiteten summen av fire års arbeid pr nå benytter vi  deler fra Vulcan P (XP), men konfigurasjon er gjort selv. Vi ønsket å se om det gikk an å se om vi kunne inspisere linjer med dronene. Tidligere brukte vi utrolig mye tid og penger på helikopter. Merket at vi ikke kom rundt i alle linjer – resultatet ble enkelte steder ikke godt  nok.

Mye arbeid?

– Nye prosjekter skaper nye utfordringer – dette prosjektet var ikke noe unntak. Det var få som hadde drevet med dette før og droner var nytt for mange – spesielt i vår konservative bransje. Hovedsakelig var jo droner beregnet for å fotografere hus og da på fine dager. Med nord-norsk vær måtte vi gjøre noe selv. Vi måtte lage noe nytt. Det var nok rett strategi – få  droner hadde mulighet til å imøtekomme  de krav vi stilte oss.

– Godt at vi ikke visste hvor mye arbeid det var – enkelte ganger var det vanskelig å holde motivasjon for å komme dit vi er nå. Nå vet vi langt mer gjennom vår erfaring med droner. Vi var rimelig «grønn» på droner da vi startet. Vi hadde jo flydd mye RC og mikrofly osv. tidligere. Selv med denne bakgrunnen var det vanskelig. Man skal vite mye for å få dette til å bli bra. Vi vil fly droner hver dag, ikke bare av og til. Vi vil at det skal fungere. Vanskelig å bytte et system for å kunne levere mange kilometer fast hver dag. Været i vår region er en utfordring vi ikke kommer utenom og som måtte  løses.

Største utfordring?

– Det har vært mange, men det har vært svært utfordrende å finne en drone som er i stand til å fly i alt slags vær og da mener jeg med mye vind og gjerne regnvær. Mange kan ikke operere på det nivået som vi ønsker, hvis vi alltid må ha godt vær og det blir det ikke butikk av å bruke droner. Derfor måtte vi bygge et system som tåler det meste av vær siden dette ikke har vært lett tilgjengelig på markedet. Samtidig har det også vært utfordrende å gå fra et utviklingsprosjekt til fullskala drift. Det er arbeidskrevnde men med de rette folkene har vi fått fart   i sakene og nå merker vi ganske stor interesse og pågang fra potensielle kunder, det er gledelig sier Sletten.

Hvor mye linjer ønsker dere å inspisere med hjelp av droner?

– Vi har et stort område med mye vanskelig topografi og enkelte spenn på flere kilometer. I vårt konsesjonsområde som dekker selskapets 8 eierkommuner har vi over 5.000 km fordelt på regional- og distribusjonsnett som er ca 1250 km med høyspenning luftnett og ca 4000 kvadratkilometer virksomhetsområde med meget variert topografi.

Hva har dere fokus på?

– Hovedfokus er definitivt på toppbefaringer og linjebefaringer, men vi har ikke prioritet på linjer ennå. Regnestykket mot helikopter på linjebefaring er ikke bra. Men for toppbefaring er det høy gevinst – toppbefaring krever mindre teknisk kunnskap.

Hva er billigst? Helikopter eller drone? Kan jo ikke gjøre det for at det bare er moro. Ved toppbefaring regner vi at det er 4-5 ganger mer effektivt og betydelig rimeligere. Veldig høy margin, forutsetter at dronen flyr og ikke ligger på benken og må skrues på. Knekte propeller og ødelagte maskiner gir dårlig butikk.

Er det krevende å holde dere operative?

– Grunnlaget for å kunne operere hver eneste dag krever gode piloter og motiverte piloter som får en grundig opplæring. De bør ha flyveglede og godt teoretisk grunnlag – i sum kan du si at vi har et omfattende opplæringsprogram. Utstyret de bruker er deres personlige. De bygger det selv, bruker det selv og vedlikeholder det selv. De flyr typiske 2-3 måneder før de får lov til å fly på linjer. Frem til nå har vi kun utdannet interne folk. Tiden skal få virke, vi regner at utdanningen tar ca 7 måneder. Vi har laget teorien og hele utdanningsopplegget selv, det mener vi er en styrke slik vi operere i dag.

Hvorfor har dere valgt å bygge dronene selv?

– Tror ikke det er godt nok det  som er der ute. Det er klart at vi må være åpne for å bruke ferdig bygde droner til sine ting, men på linjeinspeksjon har jeg ikke sett noe som er godt nok pr i dag. Vi har testet mye men ikke funnet noe. Pr  i dag har vi i underkant av 10 droner og 3 under bygging. Dronene er lette å vedlikeholde. Stort sett er det 3 mm universalskruer som brukes – ikke behov for mye spesialverktøy. Våre droner er flydd i vind opptil 15 ms, kulde, regn, snø, hagl. En av våre maskiner som er laget for å fly BLOS har en kapasitet på rundt 30 minutter – formålet for denne er én ting – å fly så langt som mulig på kortest mulig tid.

Noen gode erfaringer å dele?

– Over Meløyvær er det ca 1 km over fjorden. Vi brukte en halv dag og fotograferte og filmet trådene. Med en zoomlinse gir det oss mulighet til å komme tett på. Vi bruker blant annet et Sony A7. Høy bildekvalitetet har vært avgjørende for oss. I tillegg ser vi at rørgateinspeksjon er bra. Ofte manuelt arbeid med 2 mann.

– Så kom dronen og vi gjorde det på 10 minutter fremfor 1/2 dag for 2 mann tidligere. Det er klart at dette er et hyggelig regnestykke, gitt at du bruker droner på de rette plasser.

Ikke tro at du kan bruke droner milevis innover fjellet. Kupert terreng og høye fjell er ideelt for droner i vårt distrikt – samlet sett er vi veldig fornøyde og mener at droner vil overta for flere og flere av timene vi tidligere brukte til helikopter.

Hvilke besparelser har dere sett så langt?

– Dette er konservative tall vi her presenterer, men dronen vinner ofte når det ikke er for mye vind. Kan du operere på regulær vind er droner ideelt. I distribusjonsnettet regner vi 4-6 master pr time med vanlige metoder, mens en drone greier 20 master pr time. På regiononettet regner vi 1-3 master pr time med vanlige metoder og 12-18 master pr time. Da regner kun på flytid. Vi regner at dronene vi bruker kan ha levetid på opptil 300 timer. Ved bruk av droner bruker vi i hovedsak 1 operatør, så det er jo en besparelse i tillegg.

Regnestykke mot helikopter?

–  Drone kan  aldri  slå  helikopter på antall master pr time. Det har du ikke sjans til på linjebefaring. Det du må regne på er pris pr mast. Tid kan du bare glemme. Kostnad pr mast blir regnestykket hyggelig. Når det gjelder effektivitet ser vi at en ren linjebefaring med en hurtig overflatisk inspeksjon gjøres raskere med helikopter, men droner  har sin styrke på eksempelvis planlagte operasjoner og når det gjelder toppbefaringer som ofte krever en grundig inspeksjon av stillbildene er dronene mye bedre enn helikopter avslutter Sletten.