Det første politidistriktet med droner

– Jeg tror vi er det første politidistriktet i Norge som operativt bruker droner, sier sysselmannsførstebetjent i politiavdelingen på Svalbard, Espen Olsen.

Årsaken, sier han, er organiseringen.

– Resten av politi-Norge er underlagt Politidirektoratet, som er en vesentlig større organisasjon enn det vi er. Vi er politi, men direkte underlagt Justisdepartementet, siden vi har en særstilling på Svalbard. Det gir oss en del handlefrihet, og det er mye lettere å implementere dette i en såpass liten organisasjon, sier Olsen.

– Det termiske kameraet vil ha stor nytte for oss i søk og rednignsoppdrag, sier sysselmannsførstebetjent, Espen Olsen. På bildet ser du to reinsdyr som beiter tett opptil Sysselmannens kontor i Longyearbyen.

Tverrfaglig samarbeid

Sysselmannen er statens øverste representant på Svalbard, og har mange forskjellige funksjoner å oppfylle. Hovedoppgavene er imidlertid knyttet til politi- og miljøvernarbeid, og det tverrfaglige samarbeidet er essensielt for at de nå er operative med droner hos sysselmannen.

– At politiet har nytte av droner er det ingen tvil om. For det første handler det om søk og redning når noen har gått seg bort i naturen.  Vi bruker termiske kameraer som plukker opp varmesignaturer, og i tillegg har vi et godt zoomkamera og et godt videokamera. Vi har ganske mange planer om å bruke det i andre sammenhenger også, men det å søke etter folk som har gått seg vill er det primære, forteller han.

– I tillegg har vi egen arkeolog, som har behov for å dokumentere det hun gjør. Og med såpass bra utstyr som vi nå besitter, kan hun gjøre dokumentasjon ned på to centimeters detaljnivå, sier Olsen.

Arkeologen heter Lise Loktu, og jobber med å overvåke kulturminner på Svalbard.

– Vi bruker droner til å overvåke erosjonsendringer og endringer i vegetasjonen hvor det ferdes myefolk, sier Loktu, som også selv er dronepilot. Hun har store forventninger til bruken av droner i sitt arbeid.

– Det er et perfekt verktøy på Svalbard, hvor veiene er få og logistikk ofte vanskelig. Vi skal bruke tid i år på å teste ut litt, for vi skal lage gode systemer for oppfølging over tid. Om ti år skal vi kunne fly over samme sted og sammenligne bildene fra sist. I tillegg har vi lyst til å bruke droner for å formidle kulturminner som folk vanligvis ikke får sett fordi de er utilgjengelige.
Dette kan gjøres ved å lage modeller av områder og legge de ut på ulike fora, kanskje gjennom Svalbard museum, forteller Loktu.

Leasing

Så langt har sysselmannen blant annet anskaffet en Matrice 210 RTK og to Mavic-droner. De har gått for en leasing-løsning som innebærer at Andøya Space Center leverer opplæring, materiell og oppfølging.

Det er ofte en diskusjon om politiet skal være operative selv, eller leie inn kapasitet. Espen Olsen sier at fordelene med å være operative foreløpig veier tyngst for dem.

– Det å fly en drone i et politioppdrag vil kreve forståelse for det politimessige, og det er ikke gjort i en håndvending. Det å fly for arkeologen krever også en forståelse for det arbeidet. Vi ønsker å ha kapasiteten selv for øyeblikket, men dette er et prosjekt hvor vi vurderer løsninger fortløpende, sier han.