Sommerprat med Nils Håheim-Saers– Den norske dronebransjen har dårlige rammevilkår

– Når det fremføres usannheter, henger jeg på meg uniformen og kommer med fakta, sier Nils Håheim-Saers.

Han er overingeniør ved dronegruppen hos forskningsinstituttet NORCE, som er blant de ledende i Norge på utvikling av ulike dronesystemer.

– Den norske dronebransjen har dårlige rammevilkår, både på tjenesteleverandørsiden og når det gjelder å utvikle den nasjonale teknologibasen til produksjon, mener Nils Håheim-Saers.

Håheim-Saers mener mange offentlige anskaffelser og tjenester med fordel kunne ha inkludert droneteknologi.

– Men det fins ingen som leder an. Det beste eksempelet vi ser på hvordan dette kan gjøres er EMSA (Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå), altså EU og deres dronesatsing, sier han.

– De er et eksempel til etterfølgelse for norske myndigheter. Men i Norge er ikke de politiske ambisjonene og den politiske viljen til stede, sier Håheim-Saers.

Som løytnant og reservist er han spent på både den nye stortingsmeldingen om droner og den militære dronestrategien.

– Spørsmålet jeg sitter med er om politikerne tør å gjøre noe med den tilstanden den norske dronebransjen befinner oss i nå, sier han.

– Hva tenker du at du kan håpe på?

– Det ene man kan håpe på er at det legges til rette for at utvikling og produksjon av dronesystemer kan bli en del av den forsvarsindustrielle strategien. Det andre er at man kan gi ett eller flere statlige direktorat i oppdrag å lede an og utvikle dronetjenester i Norge, og dra industrien videre. Nå er det ikke liv laga å etablere seg som leverandør av dronetjenester. De statlige kundene er borte eller har ingen interesse. Da får man heller ikke modnet verken teknologien eller tjenesteyterne, slik at de private kundene tør å erstatte for eksempel bemannet helikopter med dronetjenester.

– Er dette gjengs oppfatning i bransjen, tror du?

– Hvis du kikker deg rundt, hvor mange droneprodusenter finnes det i Norge? Hvor mange leverandører av dronetjenester finnes det i Norge? Og hvor mange statlige direktorat er det som tar byrden med å legge til rette for at norske droneselskap kan vinne kontrakter? Du kan telle de som produserer droner og de som leverer dronetjenester på en hånd.

Håheim-Saers på jobb i Kongsfjorden på Svalbard i 2016. Foto: NORCE

– Må jobbe hardere

Håheim-Saers mener det var en genuin politisk vilje i Solberg-regjeringen da dronestrategien så først dagens lys i 2018.

– Men denne strategien er ikke fulgt opp. Så vi må jobbe hardere for å overbevise politikerne om at det er smart å ta i bruk droneteknologi og realisere gevinsten av vår kunnskaps- og teknologibase. Hvis politikerne hadde hatt nok kunnskap, så hadde de nok bedt embetsverket legge til rette for det, sier overingeniøren, som ikke er redd for å si hva han mener når han synes det er nødvendig.

– Når det åpenbart fremføres usannheter på militær side i det offentlige, da henger jeg på meg uniformen og kommer med faktakunnskap, sier han, og viser til sin nylige kronikk i Aftenposten.

– Det er viktig at debatten og samtalen rundt droner er tuftet på kunnskap. Da må vi sørge for å imøtegå de som eventuelt kommer med påstander som ikke er fakta.

– Liker du å lage litt støy?

– Nei, støy vil jeg helst unngå. Støy er et negativt ladet ord, og egentlig et virkemiddel for å skape forvirring. Det som er hensikten bak å engasjere seg er å bringe kunnskap inn i det offentlige ordskiftet. Ellers får usannheter stå uimotsagt, og da blir det fort ansett som sannhet. Sånn kan vi ikke ha det.

– Opplever du at du blir hørt?

– Ja, jeg opplever at vi blir hørt, og at vi blir trodd. Og en forutsetning for å bli trodd er jo at man er troverdig. At det man sier henger sammen med fakta, sier han.

Vil ha debatt

Håheim-Saers mener bransjen må åpne for debatt internt. Foto: NORCE

Håheim-Saers mener dronebransjen bør gå sammen for å fortelle politikerne hvordan droner kan spille en viktig rolle for en bedre og mer bærekraftig framtid.

– Det har vi feilet på. Jeg tenker at det første man må gjøre er å åpne for debatt internt i bransjen. Vi må sørge for å bli enige med oss selv om hva bransjeorganisasjonen UAS Norway skal være, og hvem den skal representere. Og når vi er enige om det, så må vi bruke den organisasjonen til å utøve påvirkning på politiske beslutningstakere. For det er de som skal skape rammebetingelsene, slik at flere tør å anskaffe dronesystemer og dronetjenester i Norge, sier NORCE-ingeniøren, som nylig har vært med på å lande et nytt stort prosjekt med selskapet Meteomatics, som skal rulle ut et nasjonalt nettverk av 30 meteodroner.

– Vår oppgave er å finne ut om deres værmeldinger kan redusere risiko knyttet til planlegging av norske militære landoperasjoner. I praksis fungerer det sånn at dronebokser åpner seg, og så flyr det et multikopter seks kilometer opp, samler værdata, og så flyr det ned igjen. Dette skal gjøres én gang i timen. Den måten å hente meteorologiske data på har ikke blitt gjort i Norge tidligere. Det er veldig fint for oss som jobber i dronebransjen å se at droner blir brukt som arbeidsverktøy i ulike sektorer, og kan erstatte eller supplere andre verktøy, sier han.