Droner i innsatsområder
Politiet har ikke noe med hva media publiserer. Det er redaktørenes ansvar, sier innsatsleder i Oslo politidistrikt, Svend Bjelland.I mars arrangerte UAS Norway en fagdag i Oslo, med fokus på mediers bruk av droner. Et av de viktigste temaene var håndtering av droner i innsatsområder.
Til stede var blant andre innsatsleder i Oslo politidistrikt, Svend
Bjelland, som snakket om rutiner i politiet.
Han forklarte at deres kommunikasjon med media fungerer slik, i forbindelse med dronebruk:
– Kortversjonen er at det sendes en e-post fra journalistene til operasjonssentralen, og så reiser de ut og gjør en avtale på stedet. Vi har stort sett sagt ja når vi har fått forespørsler, jeg tror kun det er ett unntak så langt. Basisen for vårt samarbeid med media, er at vi har en plikt til å legge forholdene til rette for at de skal få gjøre jobben sin. Mitt inntrykk er at vi i hverdagen er 95 prosent enige. Vi har et godt samarbeid.
Redaktøren har ansvaret
Fra salen ble det spurt om tilstanden til eventuelle ofre eller hensynet til pårørende er en faktor når politiet tar stilling til forespørsler.
– Ikke i utgangspunktet. Hvis du kommer fra en avis og tar bilde av et maltraktert lik i en trafikkulykke, og din redaktør sier at det er greit å sette det på forsiden, så er ikke det mitt problem.
I utgangspunktet har ikke vi noe med hvilke bilder dere publiserer, det er redaktøren som har ansvaret for det.
Vi pleier å gjøre journalister på stedet oppmerksom på det dersom fornærmede eller andre ønsker å bli skjermet. Men vi skal ikke hindre dere i å ta bilder, med mindre det kommer i direkte konflikt med vårt arbeid, sa Bjelland.
Denne uttalelsen ble godt tatt imot av fremmøtte journalister og fotografer, som generelt jobber etter Vær varsomplakaten. Flere påpekte imidlertid at dette ikke er holdningen i alle politidistrikt, og at mange mangler kunnskap om dronebruk i politi- Norge.
– Vi må være så ærlige å si at vi har litt mer erfaring i Oslo, som et stort politidistrikt. Det sitter kanskje litt lenger inne for et lite lensmannskontor å gi tillatelse. Da vi begynte for tre år siden, var dette med droner litt skummelt for oss også, men vi har fått mer rutine etter hvert.
Lite pågang
I henhold til Politiloven kan politiet innføre et restriksjonsområde, dersom de ønsker å skjerme et åsted. Det kan imidlertid gjøres unntak fra et restriksjonsområde, dersom en droneoperatør kan forsikre om at oppdraget er trygt. Bente Heggedal i Luftfartstilsynet påpekte også under fagdagen at det er mulig å ha restriksjonsområder kun for flytrafikk, og ikke droner. Svend Bjelland konstaterte at dette skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Han forklarte de fremmøtte at han hadde sett for seg at dronebruk hos media ville bli en stor utfordring, med «massevis av droner på hvert eneste åsted».
– I dag kan vi si at vi nok overvurderte utfordringen litt. Vi er overrasket over hvor lite pågang
vi har når det gjelder de akutte hendelsene, sa innsatslederen. Han la til at droner kun ses på som ytterligere et verktøy journalistene bruker.
– Det er noen aspekter ved en drone som er annerledes enn et kamera, og det gjelder blant
annet sikkerhet i luftrommet. Det kan være tilfeller der vi bruker politihelikopter, brannhelikopter, luftambulanse, eller hva det måtte være. Vi har plikt og rett til å skjerme opplysninger i etterforskningsfasen. Det er vanskelig, og kanskje enda litt vanskeligere når det er snakk om fugleperspektiv. Men sett bort fra det, så ser vi på droner som et hvilket som helst annet kamera, og det skal mye til for at vi sier nei til forespørsler.
