Vurderer å skrote 5KM-regelen for dronerSverige vil tillate mer droner nær flyplasser
Sverige har ikke hatt uønskede dronehendelser i 5-kilometerssonen rundt flyplasser siden 2018, og åpner for å redusere grensen rundt flyplasser.
– Man opplever dette som lite problematisk. Reduserte grenser vil bety færre forespørsler og dermed redusert belastning på flygelederne – forutsatt at man holder seg maksimalt 50 meter over bakken, sier Roger Li, ansvarlig for dronetjenester i det svenske Luftfartsverket, tilsvarende norske Avinor.
Sverige har andre regler for droner nær flyplasser enn Norge. Men snart kommer de etter Norge med Ninox-lignende programmer og gebyrer for å godkjenne flighter.
– Statlige midler dekker en del av tjenestene til ubemannet luftfart fram til 2027. Fra 2028 er det forventet at dronebransjen dekker sine egne kostnader, sier Li.
Les også: Luftfartstilsynet vil kreve søknad i hele kontrollsonen
Les også: Advarer: Blir lovbrytere fra dag én
Les også: Norsk presse krever døgnåpen tjeneste
Har du tips i saken, kontakt vår journalist.
Fakta
Luftfartstilsynet foreslår å innføre søknadsplikt i hele kontrollsonen rundt de 20 største lufthavnene, i stedet for dagens klareringsplikt innen 5 kilometers fra flyplassen.
Det vil fortsatt bli mulig å fly i sonen, men da gjennom betalt søknad og registering gjennom Ninox innen tårnets åpningstider.
På de rundt 30 mindre lufthavnene vil 5-kilometersgrensen opprettholdes ifølge forslaget.
Svensk løsning
De siste ukene har Dronemagasinet presentert det norske Luftfartstilsynets planer om å utvide søknadsplikten for droneflygninger fra dagens 5-kilometergrense til hele kontrollsonen.
– Som i Norge forventer jeg at det blir obligatorisk å melde seg i vårt UTM-system for å kunne fly i kontrollsonen. Hvis det ikke blir tvunget, så tror jeg nytten blir svært begrenset, sier leder Roger Li for droner i Luftfartsverket i Sverige. FOTO: Privat
Norsk presse finner det uhørt at man skal nekte å fly droner utenom åpningstidene. Andre mener bemannet luftfart har lite å gjøre under 150 meter uansett. Den finske eksperten Jonas Stjernberg har advart mot å kommersialisere luftrommet.
Nå har vi altså gått gjennom planene sammen med en av de fremste droneansvarlige i svensk offentlighet. I Sverige tilsvarer Luftfartstilsynet Transportstyrelsen, som lager reguleringer, forskrifter og fører tilsyn. Luftfartsverket er det svenske navnet på Avinor, og her har altså Roger Li ansvaret for droner.
Norge har i dag søknadsplikt for kontrollsonen og tilrettelagt for bruk av Ninox for enhver droneflygning innenfor 5-kilometers avstand fra tårnet på 17 av 42 flyplasser i Norge. Sveriges regler er i dag mer tidkrevende for dronepiloter som ønsker tillatelse å fly i kontrollsonen. Sverige har i dag ikke noe digitalt system for å søke. Like fullt kan man søke ved mail og telefon. Ifølge Li blir de ofte avslått på sentrale, høyt trafikkerte flyplasser. På flyplasser i periferien er det færre søknader om å fly i 5-kilometerssonen, men desto flere innvilges.
Forbi 5-kilometeren kan droner fly i kontrollsonen uten å søke, så lenge man holder seg under 50 meters høyde.
Åpent når tårnet er stengt
– Som i Norge har flygelederne egentlig også ansvaret fra bakken og hele veien opp. Men Transportstyrelsen har gjort et unntak for å gjøre det enklere for droner, og redusere belastningen på flygeledere, sier Li.
Også her kan man søke om unntak for å fly høyere. Fordi Sverige ikke har noe Ninox, må man sende eposter eller ringe tårnet hvis man vil fly høyere.
Men dette er altså kun når tårnet er åpent.
– Når tårnet er stengt håndteres kontrollsonen som ukontrollert luftrom, og det er følgelig full anledning å fly etter ordinære regler, sier Li. Det betyr at droner kan bruke luftrommet iht ordinære regler og operatør med tillatelse i åpen kategori kan fly inntil 120 meters høyde.
SVENSKENE VIL KJØPE: Norge er det landet i Norden med flest droner, målt i faktiske antall. Sverige er landet hvor flest, nærmere 800.000, planlegger å kjøpe en drone. Kilde: Norsk dronebarometer, Opinion/UAS Norway
Men: Sverige står foran en stor endring. I løpet av 2024 regner man med å ha inngått en avtale med tilbyder om å lage et Ninox-lignende system, og da blir det endring av dronereglene. I følge dronebransjen i Sverige kan endringene by på en forenkling av dagens droneregler.
– Enn så lenge kaller vi det UTM-systemet, UAS Traffic Management), sier Li.
Med forbehold om at reglene langt fra er klare, forventer Li klare endringer.
Går mot å redusere 5KM regel for droner rundt flyplasser
Det har ikke vært noen hendelser innenfor 5-kilometeren siden dagens regler ble innført i begynnelsen av 2018. Han regner med at mange flyplasser vil søke om å redusere dagens 5-kilometers grense til betydelig kortere avstand fra rullebanen.
– Man opplever dette som lite problematisk. Reduserte grenser vil bety færre forespørsler og dermed redusert belastning på flygelederne, – forutsatt at man holder seg max 50 meter over bakken, sier Li.
Han tror ikke det er aktuelt for flyplasser å bruke muligheten til å kunne søke om utvidet grense.
Han misunner Norge Ninox, og ser frem til en digital løsning, og har klare forventninger.
– Som i Norge forventer jeg at det blir obligatorisk å melde seg i vårt UTM-system for å kunne fly i kontrollsonen. Hvis det ikke blir tvunget, så tror jeg nytten blir svært begrenset, sier Li.
Vil ha klareringsplikt i hele kontrollsonen
Han ønsker et tilnærmet likt system som i Norge.
– Ja, jeg ønsker også at man skal måtte ha godkjenning for å fly i hele kontrollsonen, sier Li.
Men det er altså en stor forskjell: Han mener man kan beholde muligheten til å fly fritt i mindre risikofylte områder, og under 50 meters høyde fra bakken, med for eksempel en automatisk godkjenning av slike droneflygninger.
– Jeg ser for meg at man må søke, men at det under visse forutsetninger kan være automatisk godkjenning i områder som er mindre utsatt, sier Li.
– Hva når tårnet er stengt?
– Så fort tårnet er stengt, regner jeg med luftrommet anses som ukontrollert, og da gjelder bare allmenne droneregler, sier Li.
– Da trenger man i så fall en hurtig søknadsprosess, hvis man skal søke digitalt for flygning mens tårntjenesten er aktiv?
– Ja, det må vi kunne håndtere. Dessuten kan det være noen som flyr mens tårnet er stengt, og så plutselig åpner tårnet – utenfor vanlige åpningstider. Det må vi også kunne håndtere, sier Li.
Vil ha plikt selv når tårnet er borte
Han gjør det samtidig klart at Luftfartsverket ønsker at det skal bli obligatorisk for en droneoperatør å melde sine planlagte flyvninger via det kommende UTM-systemet, selv om luftrommet er ukontrollert.
– Det er for å informere andre droneoperatører, og for at flygekontrollen skal kunne komme i kontakt med droneoperatøren ved tårnets åpning. Dette krever imidlertid en endring av nåværende regelverk, sier Li.
Droneoperatørene må betale selv fra 2028
Ifølge nåværende EU-regler kan man ikke overføre inntekter, såkalte en route-avgifter fra ordinær kommersiell bemannet lufttrafikk, til å håndtere droner. I 2022 fikk Luftfartsverket statlige midler for en femårsperiode, som altså utløper 2027.
– Fra 2028 forventes at tjenestene til dronefolket skal finansiere seg selv. Vi vet jo ikke helt hvordan markedet ser ut da, og hvordan forretningsmodellen kan være. Jeg ser for meg at vi kan ha dynamiske avgifter, sier Li.
Han tenker høyt om mulige løsninger.
– Kanskje kan det være gratis med enklere, nær automatiske klareringer. Så kan det vel tenkes en slags abonnementsavgift for samtlige droneoperatører, kanskje høyere for visse typer virksomhet. Man kan også ta betalt per flygning. Det er svært sannsynlig at søknader som vil kreve en manuell håndtering, vil kreve et gebyr. Men det gjenstår å avklare finanseringen av tjenestene til ubemannet luftfart, sier Li.
