Kontroversielt forslag ut på høring: Luftfartstilsynet vil kontrollere droneflyginger opp til 20 kilometer fra flyplasser

Kontrollsonene er altså mye større enn dagens velkjente 5-kilometersone.

På Gardermoen går kontrollsonen til 16 kilometer sør for rullebanen og 19 kilometer nord for gjerdet ved flyplassen. Dette er altså 11 kilometer og 14 kilometer lenger fra lufthavnen enn sonen som droneoperatører i dag er vel kjent med. I Bodø strekker kontrollsonen seg på det meste 20 kilometer fra lufthavnen. 

Forslaget vil med andre ord føre til en mye strengere regulering av dronebransjen i Norge. 

Forhåndsgodkjennelse

Hvis forslaget til nytt regelverk blir vedtatt, må man ha forhåndsgodkjennelse fra lufttrafikktjenesten for all droneaktivitet innenfor kontrollerte luftrom.

Luftfartstilsynets skriver at målet er å forbedre sikkerheten ved å sikre en mer kontrollert koeksistens mellom ubemannede og bemannede luftfartøy.

Forslaget belyser kun delvis dagens dronebruk innenfor kontrollsonen og kun Avinor Flysikring AS har vært involvert i prosessen. Spanske Saerco som blant annet har tårntjensten på Vigra og Kjevik fremstår ikke til å ha blitt inkludert i høringsutkastet.

Luftfartstilsynet argumenterer for at tillatelser fra flygekontrolltjenesten bør være standard for alle flyvninger i disse sonene for å garantere et sikkert og forutsigbart luftrom, men høringen sier ingenting om eventuell risiko og historiske data som ligger ønske for lovendringen. 

Dagens 5-kilometersone rundt Gardermoen er her markert med lyserød farge. Kontrollsonen, der Luftfartstilsynet foreslår at droneoperatører må innhente forhåndsgodkjenning for å fly, er mye større og her markert med en stiplete blå linje. FOTO: Skjermdump api.avinor.no

Kritisert før det ble publisert

Dronemagasinet har tidligere skrevet om det som nå foreligger som et forslag. Tanken om å innføre slike store kontrollsoner for ubemannede luftfartøy ble kritisert av britisk droneekspert som i en presentasjon under UNC 2024 i januar.

I en samtale stilte lederen av UAS Norway, Anders Martinsen, spørsmål til Daniel Halliwell, taktisk rådgiver ved antidroneenheten i britisk politi.

– Det er en pågående diskusjon i Norge om man skal utvide dronesonen rundt flyplassene til hele kontrollsonen. Vil det fungere, spurte UAS-leder Anders Martinsen fra scenen på UNC 2024 i Oslo?

– Nei, oppriktig! Og jeg vil sette navnet mitt på dette, det kommer ikke til å fungere. Og grunnen er at vi ser på antallet inntrengninger i 5-kilometersonen. Hvorfor skulle vi utvide dette når vi ikke engang har fått grep på 5-kilometersonen?

– Men det er en risiko? 

– Vi sier nesten at vi ikke stoler på droneoperatører. Vi må gi en viss grad av tillit og ansvar til droneoperatørene, det er derfor lovverket er der, derfor er veiledningen og opplæringen der, sa Halliwell.

Alle flyginger må ha tillatelse

I høringsbrevet skriver Luftfartstilsynet blant annet dette:

«Luftfartstilsynet har over tid sett behov for at denne bestemmelsen endres, slik at enhver flyging med ubemannede luftfartøy i kontrollert luftrom vil kreve en form for tillatelse fra lufttrafikktjenesten (flygekontrolltjenesten).»

I begrunnelsen for forslaget skriver tilsynet blant annet følgende:  

«Den prinsipielle problemstillingen var at en rekke lufthavner – først og fremst de største – er omgitt av kontrollert luftrom. Dette kontrollerte luftrommet, såkalte kontrollsoner (CTR), går fra bakken og opp til en viss høyde, og med stor horisontal utstrekning. (Eksempelvis strekker kontrollsonen for Bodø lufthavn seg enkelte steder 20 km ut fra lufthavnen i bredden, og i høyden opp til 1500 fot.) 

Det at det er lov å fly utenfor 5 km grensa, men likevel innenfor kontrollsonen, betyr dermed at det kan forekomme en hel mengde flyginger med ubemannede luftfartøy i et område i luften der flygekontrolltjenesten har ansvar for å ha kontroll med flyginger og sikre nødvendig avstand mellom dem. 

Flygekontrolltjenesten vil imidlertid ikke ha noen mulighet til å overvåke eller instruere de ansvarlige for de ubemannede luftfartøyene ved bruk av konvensjonelle kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingshjelpemidler. Man får dermed en uønsket situasjon knyttet til hvilket ansvar som faktisk og rettslig påligger flygekontrolltjenesten i situasjoner der ubemannede og bemannede luftfartøy opererer i samme luftrom.»

Droner kan komme i veien for fly

Luftfartstilsynet viser til at Avinor tidligere utførte beregninger som viste at det var tilstrekkelig med en sone på 5 kilometer, men nyere beregninger skal vise at dette ikke holder mål lenger: 

«Senere utførte beregninger fra Avinor har imidlertid vist at dette ikke er helt sikkert, spesielt der topografien rundt lufthavner er ujevn, og slik at flyginger 120 meter over bakken faktisk kan komme i veien for inn- og utflygningsprosedyrer for bemannet trafikk.»

Luftfartstilsynet skriver i høringsbrevet at man ønsker at det foreslåtte regelverket ikke skal medføre «vesentlige ulemper for brukere av ubemannede luftfartøy», og viser til at Avinor har utviklet «Ninox Drone», en digital plattform ment for å lette prosessen med å innhente nødvendige flygetillatelser. 

Denne plattformen er utviklet uavhengig av Luftfartstilsynet, og dens bruk er verken obligatorisk eller omfattende, da den per nå kun er implementert ved 17 av omtrent 43 flyplasser i landet. 

Høringsfristen er 14. juni og Luftfartstilsynet tar sikte på at en den nye forskriften, hvis den blir vedtatt, skal gjelde fra 1. januar 2025.

Lenke til høringsnotatet og forslaget til nye regler finner du på Luftfartstilsynets nettsider.