Dronesjefen

– Naturen på Svalbard er veldig annerledes enn det man er vant til når man kommer sørfra. Store isbreer, åpne landskap, og ikke minst: nydelige lysforhold. Midnattssolen om sommeren, mørketida om vinteren. Det er unikt, sier Rune Storvold. Han er forskningssjef på droneavdelingen i forsknings- og innovasjonsselskapet Norut, som har hovedkvarter i Tromsø og særlig fokus på Nordområdene. Storvold er opprinnelig fra Bergen, men har hatt en tendens til å bli trukket nordover. Langt nordover. Til Tromsø. Til Alaska. Og til Svalbard. – Det er både naturen og menneskene her oppe som lokker. Min erfaring er at folk i nord er gjestfrie og trivelige, det er ikke det samme karrierejaget som en del andre steder. Man er mer interessert i selve faget, sier Storvold, som i disse dager runder 50 år.

Rune Storvold er forskningssjef ved droneavdelingen i Norut. Det innebærer mye tid på Svalbard, som på dette bildet.

I endring
Hans egen bakgrunn er atmosfæreforskning, fjernmåling og klimaproblematikk. Da er Svalbard et spennende sted å jobbe. For Arktis er i endring, og det gjør det ekstra interessant å forstå det som skjer her. – Det har vært en betydelig oppvarming på Svalbard bare de siste 20 åra, i perioden jeg har jobbet på Svalbard har vi observert store endringer. Isbreer trekker seg tilbake, vi ser mer og mer jordskred og smeltende permafrost og mindre is på fjordene. Endringene i Arktis er større enn andre steder i verden. Og det skaper jo jobb. Det er viktig å forske på disse prosessene, for å finne ut hva som vil skje, sier Storvold, som møter Dronemagasinet i forskningsparken som er tilknyttet Universitetssenteret i Longyearbyen.

Interessen hans for droner ble vekket allerede i 1999. Han jobbet da som forsker ved Universitet i Fairbanks i Alaska, og så potensial i den ubemannende teknologien. I dag er den blitt viktig for forskerne i nordområdene. – Det er ganske få forskningsstasjoner i Arktis, bare en håndfull, og det er enorme områder. Så spørsmålet er hvordan vi skal skaffe de dataene som er representative for hele området. Droner gjør at du kan koble punktmålinga med et større område som du kan håndtere med droner, som igjen kobles opp mot satellittovervåkingen. Dronen kan bygge en bro mellom de ulike måleteknikkene, og siden den flyr i atmosfæren kan den også måle ting som ikke kan måles fra satellitt, som kiimagasser og forurensning i atmosfæren, sier Storvold, og nevner sot som et eksempel. – Sot er viktig med hensyn til snø og smelting. Da må vi finne ut om den kommer fra industriell aktivitet eller skogbranner, og hvor den kommer fra rent geografisk. Det er mange koblingspunkter, og droner kan bli en veldig viktig del av observasjonssystemet i fremtiden. Potensialet er stort, sier Storvold.

Helhetlig forskning
Storvold sier at Norge tradisjonelt er godt utstyrt med forskningsfartøy, men at det fins ingen forskningsfly. Det håper han vil endre seg. – Vi håper det blir satset mer i infrastruktur-oppbygging, slik at vi får de ressursene vi trenger til å gjøre den forskningen vi ser at vi kan gjøre. Vi ønsker å skape en mer helhetlig forskning, der vi skaffer data fra havbunnen, opp gjennom atmosfæren, til rommet. Og da spiller også droner en rolle. Vi ønsker å bygge opp en flåte av utstyr som er i stand til å operere året rundt, slik at vi kan skaffe data på en robust måte. Det innebærer noen langdistansefartøyer, men også noen mindre fartøy til atmosfæremåling, som en viktig del av forsknings-infrastrukturen på Svalbard.

“Det er store endringer i naturen, og da gjelder det å dokumentere hvordan det var, og så forstå prosessene underveis og hva som skjer videre.”

Vi ønsker en verktøykiste med droner som kan brukes til mye forskjellig. De skal ikke erstatte forskningsfartøyene, de skal komplementere dem, sier forskeren. Han forteller at fokuset på klimaendringene i Arktis har blitt mye større siden han var her for første gang for 24 år siden. – Da var man bekymret på grunn av ozonlaget, det er vi ikke nå. På grunn av de internasjonale avtalene er det på vei tilbake. Kilimaendringene er et mye mer akutt problem. Det er store endringer i naturen, og da gjelder det å dokumentere hvordan det var, og så forstå prosessene underveis og hva som skjer videre.

Rune Storvold sammen med førsteamanuensis Marius O. Jonassen ved UNIS – Universitetssenteret på Svalbard AS. Jonassen bruker blant annet droner til å lage profiler på temperatur, fuktighet og vind i forbindelse med undervisning og forskning på været.

Farer
Storvold har oppnådd en hel del i løpet av sine mange år i nord. Mest stolt er han over at han fikk i gang bachelor bachelorstudiet i droneteknologi ved Universitetet i Tromsø, samt vellykkede operasjoner på Svalbard, Grønland og i Antarktis, hvor det er blitt samlet inn mye god data. – Hva ønsker du å finne svar på fremover? – Jeg er spesielt opptatt av havisen. Det å kunne måle tykkelses-fordelingen nøyaktig over lengre områder. Det er en viss usikkerhet rundt havisen og dens fremtid, og havisen påvirker både klimaet og været i fremtiden. Det er også mange andre ting som interesserer meg, som for eksempel vegetasjonsendring som følge av klimaendringer, sier Storvold. Når man jobber i områder som Svalbard, Antarktis og Alaska, så er det ikke bare vakkert og spektakulært. Det fins også farer. – Det er et tøft klima, og det er en risiko for forfrysninger, nedkjølinger, og isbjørner. Det er ikke så vanlig å møte isbjørn, men man må alltid være forberedt. Frostskader kan oppstå innimellom, så man må være observant og gjøre noen tiltak for å forhindre det. Det kan altså være utfordrende å være på jobb i feltet. Men det plager ikke forskningssjefen. – Det gjør jo livet mer spennende, sier Storvold.