Håver inn gebyrer for droneflyging

– Flygningen må være vurdert som samfunnsnyttig for å bli god.kjent. Gebyret ilegges som en følge av saksbehandlingen av søknaden. Hvis formålet ikke anses som samfunnsnyttig, vil søknaden bli avvist, sier assisterende luftfartsdirektør i Luftfartstilsynet Petter Haugen.

Den permanente flyforbudssonen over Oslo har eksistert siden 2007. I et område som strekker seg en nautisk mil, 1852 meter, rundt Stortinget, er det forbudt å fly. Kun Forsvaret, luftambulansen og politiets helikortertjeneste har tillatelse. Alle andre må søke Luftfartstilsynet om særskilt tillatelse i forkant.

Søknaden har et fast gebyr på 5000 kroner. Fikk 12 søknader Flyforbudssonen EN R 102 Oslo ble opprettet etter søknad fra Oslo kommunes beredskapsforum. Her sitter representanter fra etater som er sær.skilt berørt av beredskapsspørsmål. Blant annet Forsvaret, Sivilforsvaret, Politiet, Fylkesmannen og Oslo kommune. Bak vurderingen om opprettelse lå både rent beredskapsmessige vurderinger samt sikkerhet for 3. person.

Sist måned fikk Luftfartstilsynet til sammen 12 søknader om tillatelse til å fly i sonen. Ti var fra droneoperatører og to fra helikopter. Alle fikk grønt lys.

– Hva defineres som et samfunnsmessig formål?
– Det er flere eksempler på hva som faller inn under begrepet samfunnsnyttig, sier Haugen. For eksempel: De som bygger det nye Nasjonalmuseet flyr droner for å dokumentere hvor langt de har kommet i byggingen. Det defineres som et samfunnsmessig formål. Å fotografere et brudepar foran Domkirken ved hjelp av drone, er ikke samfunnsnyttig. En søknad om dette vil derfor bli avslått. Filming til reklamefilmer vil heller ikke vurderes som samfunnsnyttig. Luftfartstilsynet gir grønt lys i 8 av 10 tilfeller. Haugen sier de fleste som søker, har en god grunn, og har et oppdrag av samfunnsnyttig art.

Søk i god tid

– Hvordan går man fram hvis man vil søke om å fly i sonen?
– I søknaden du sender må du oppgi hvem du er, dato, tidsvindu og sted for flygningen, registreringsnummer på dronen, hvilken drone du flyr og hva formålet er, sier Haugen.
– Hvor lang tid i forveien bør folk søke?
– Søknaden bør sendes så snart som mulig. Per i dag har vi cirka en uke saksbehandlingstid, men dette kan variere avhengig av mengde op.pgaver og tilgjengelighet av ressurser, sier Haugen. I forkant av flygningen varsler Luft.fartstilsynet politiet, men droneoperatøren må selv sørge for å kontakte luftkontrollenheten på Røyken 30 minutter før de starter operasjonen, og når den avsluttes. Politiet får også telefonnummeret til operatøren. Ved behov vil politiet stoppe gjennom.føringen av droneflygingen. Politianmeldelse og bøter

– Hva er konsekvensen ved å bryte flyforbudssonen?
– Vi har hatt tilfeller hvor folk har gjort det og blitt tatt av politiet. Da vanker det politianmeldelse og bøter.

– Hvem har fastsatt gebyret på 5000 kroner og står det i forhold til jobben med å behandle søknader?
– Samferdselsetaten har vedtatt forskriften, på bakgrunn av forarbeid i Luftfartstilsynet som igjen er basert på retningslinjer fra Finansdepartementet, sier Petter Haugen. Dronemagasinet har bedt Luftfartstilsynet om en oversikt over hvor mange operatører som har søkt om særskilt tillatelse til å fly i flyforbudssonen de siste fem årene. Det kunne de ikke gi oss.

– Vi kan lete fram hver enkelt sak i vårt arkivsystem. Dette er et svært omfattende arbeid som vi ikke ser noen mulighet til å prioritere nå. Jeg beklager dette, sier flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet Bente Heggedal. Dyrt for NRK Reidar Otto Johnsen, operativ leder i NRK Luftfoto, har full forståelse for flyforbudssonen, men sier de gjerne skulle vært foruten søknadsprosessen og gebyrene. NRK flyr i forbudssonen omtrent 20 ganger i året. Det vil si at de betaler rundt 100.000 kroner i året i slike gebyrer.

– Vi skulle gjerne sett at det var litt enklere å fly i Oslo. Forbudet kunne vært lettet litt for mediedroner, siden det opprinnelig er ment for fly og helikopter. De kunne ha strammet inn de helt sensitive områdene og latt droneoperatører fly på de andre, mener Johnsen. Han presiserer at NRK har et svært godt forhold til Luftfartstilsynet, og synes de er flinke til å informere og rettlede dem.

– Problemet for oss, er at det er dyrt. Vi må bruke to fjernsynslisens.er for hver søknad vi sender, sier Johnsen. Han sier NRK ennå ikke har blitt nektet å fly i forbudssonen. Til og med da de skulle fotografere nabo.bygget til den russiske ambassaden, ble søknaden godkjent hos Luftfartstilsynet.

– Vi fikk god hjelp fra dem i løpet av søknadsprosessen om hvordan vi kunne fly for å ta bildene, sier Reidar Otto Johnsen. Samler opp jobber Hans O. Torgersen, daglig leder i Aftenposten Luftfoto, sier de har levert to søknader om å fly siden de fikk innvilget operatørlisensen i november i fjor.

-Vi er veldig fornøyd med hvordan våre søknader om særskilt tillatelse til å fly i restriksjonsområdet er blitt behandlet av Luftfartstilsynet, men samtidig ser vi utfordringen med store hendelsesnyheter. Da det brant i den verneverdige Nedre Foss gård i fjor, kunne ikke vi dokumentere denne historiske hendelsen med bruk av vår drone. Luftfartstilsyn.et har ikke døgnåpent og det var dermed ikke mulig å få behandlet en hastesøknad. Dette er en utfordring ikke bare for oss, men også for alle andre medier som dekker Oslo. Han synes likevel gebyret på 5000 kroner er høyt.

– Vi undrer oss litt over at det er så høyt. For oss og den medievirke.ligheten vi lever i, er 5000 kroner mye. Derfor er vi nødt til å gjøre flere jobber samtidig, sier Torgersen. Han reagerer også på at ordningen, slik den praktiseres i dag, gjør det umulig for pressen å bruke drone på hendelsesnyheter.

– Et eksempel på dette er brannen på Nedre Foss gård i desember i fjor. En storbrann i en historisk og kulturelt viktig bygningsmasse som det er viktig at vi dokumenterer på en best mulig måte. I dag er det ingen mulighet til å ta kontakt med LT utenfor kontortid og få tillatelse til å fly i restriksjonsområdet i slike tilfeller, sier Hans O. Torgersen.