Nå kommer brukerbetaling fra AvinorDronebransjen må betale for Ninox 2.0

– I dag har vi en test-tjeneste på 17 lufthavner. Vi regner med å begynne med en pilot sommeren 2025, og innen utgangen av året skal luftrommet ved alle 45 lufthavner i Norge hvor vi leverer tårntjeneste, være operative med systemet vi kaller Ninox 2.0, sier Mats Gjertsen, leder av UTM i Droneprogrammet i Avinor.

Tjenesten skal ha åpent grensesnitt for integrering mot andre tjenester. Ingenting peker mot brukerbetaling for fullversjon ved innføring sommeren 2025, ifølge Gjertsen.

Forrige uke ble det kjent at Avinor vil bruke 50 millioner kroner på et nytt trafikkstyringssystem for ubemannet. Det ta over etter testperioden med Ninox.

Les også: De som leverte dagens tjeneste

Les også: Rekordtall for Ninox

Les også: Da Ninox ble lansert i 2020

Venter 100.000 flygninger første år

Avinor lager en løsning for kontrollert luftrom, som også kan benyttes av andre i ukontrollert luftrom. Avinor vil altså ha systemet på sine egne områder, men planlegger også å tilby tjenesten for andre aktører som har behov for å styre luftrommet på sine områder, kanskje store fabrikker eller andre med behov for å kontrollere hvem de har over seg.

– Vi estimerer rundt 100.000 flygninger i det nye systemet fra første driftsår i 2025, sier Mats Gjertsen.

For å minne om utgangspunktet: Ninox er navnet på systemet som er laget for å passe på den ubemannede trafikken i luftrommet, som kalles UTM, Unmanned traffick management. Dette er jo ikke en norsk oppfinnelse.

OPPSTARTEN: Dette er fra Kristiansund 24. August 2020. Den uken startet Avinor testing av det nye UTM -systemet NINOX Drone. Droneansvarlig i Avinor Flysikring, Axel Knutsen her til venstre med sjefflyveleder Ragnvald Godø på flyplassen like utenfor Kristiansund.

Flere land i front

USA har kommet langt med å lage programmer for å styre luftrommet for droner. I Europa lager flere land programmer etter det europeiske regelverket U-space, som skal sikre at droner kan operere trygt side om side med bemannede fly: Østerrike ligger langt fremme med systemet Austro Control Dronespace fra Frequentis, et østerriksk høyteknologisk selskap. Systemet ligner veldig på det norske.

Den estiske luftnavigasjonstjenesten (EANS) har også implementert Frequentis’ UTM-system for droner. Systemet tilbyr tjenester og applikasjoner for oppdatert droneflyinformasjon, registreringstjenester, datautveksling, overvåking av luftromstilstander, innsending av flyplaner og til og med klarering for avgang.

Den estiske utgaven har en åpen protokoll for sømløs datautveksling mellom myndigheter, entreprenører og droneoperatører, og tilbyr også dronekart for faste og midlertidige flyrestriksjonsområder, tillatte flyhøyder, flyregistreringer og luftromsovervåking​​.

Og i Spania og Litauen har myndighetene tærne langt fremme i skoene med innføring av systemer.

I Norge var teknologipartnerne til Avinor nettopp Frequentis, men også britiske Altitude Angel. Det er neppe en stor overraskelse om disse selskapene vil være interessert i å fortsette med leveransen til det som skal bli den endelige luftromsstyringen for droner i Norge. Men de er ikke alene om å vise interesser

– Over 20 selskaper var interessert, da vi tidligere i år annonserte våre planer, sier Gjertsen.

Mye spennende foran og bak

Den nye applikasjonen som skal kort sagt være bedre enn den gamle, rette opp feil, bedre kommunikasjonen med lufttrafikktjenesten og gi tilgang til nye tjenester over hele landet.

– Vårt hovedfokus er en app som gir enkel og brukervennlig informasjon om hva som skjer i luftrommet, sier Gjertsen.

På bakrommet skal så Avinor og norske myndigheter kunne høste fra backenden. Med en ny og bedre tjeneste vil Avinor kunne samle all data som går gjennom løsningene, inn i en sentral server.

Siden utrullingen av Ninox Drone i Norge 27. august 2020 har økningen vært voldsom, med rundt dobling hvert år, til i dag rundt 7500 registrerte brukere.

– I 2023 forventes det 15-20.000 flygninger prosessert gjennom systemet. Av disse er 8.000 i forbudssonen, altså 5 kilometer rundt de 17 lufthavnene som har systemet. Dette er omtrent 115 prosent økning fra i fjor, sier Gjertsen.

I dag er trafikken største rundt flyplasser rundt byer, med Tromsø på en klar førsteplass, og Bodø neste. Oslo lufthavn på Gardermoen har få forespørsler i Ninox, fordi det ikke er tett bebyggelse i forbudsområdet.

Men økningen over hele landet forventes å øke dramatisk, med en mangedobling, til rundt 100.000 fra 2025.

Åpen API-løsning

Som i Estland er også norske Avinor opptatt av det som kalles en åpen API, (Application Programming Interface). Med et offentlig tilgjengelig grensesnitt kan andre utviklere få tilgang til funksjonaliteten i det nye systemet. Dermed kan den kommende Ninox 2.0 integreres med ulike systemer og applikasjoner, slik at de kan kommunisere og utveksle data på en enkel og standardisert måte.

– Vi legger oss på linje med Europa og Uspace-regelverket. Vi opererer ikke noe norsk vakuum, og ser for oss et europeisk system tilpasset norsk luftrom, sier Gjertsen.

Prinsippet om brukerbetaling tilsier at det ikke lenger vil være kostnadsfritt å bruke den nye appen, som for øvrig vil være både mobil- og desktop-tilpasset. Gebyrene er til diskusjon, sier Gjertsen:

– Et prinsipp i luftfart er brukerbetaling. Dronebransjen vil måtte belage seg på å betale når reguleringer og systemer innføres, på linje med bemannet luftfart. Avinor går opp sporet knyttet til finansiering og betaling nå, og forventer at det blir en bred involvering av alle parter fremover, sier Gjertsen.

Med åpent grensesnitt legges det også opp til at andre kan legge på tilleggstjenester andre kan ta betalt for.