Vil forske med droner

– Jeg tror droner har et stort po.tensiale innenfor miljøforskning. De er et nytt instrument som er veldig lovende, sier Dag Klaveness. 1. september i fjor gikk han av med pensjon etter mer enn 40 år ved Universitetet i Oslo. Der har han blant annet forsket og undervist innenfor botanikk og limnologi (læren om innsjøer og rennende vann). Noen måneder før pensjonisttilværelsen tok til, oppdaget han droner. Han fant ut at disse kan være et nyttig redskap i forskningen på vannkvalitet og klima.

De kan for eksempel benyttes til næranalyse av vegetasjon på land, og analyse av det som skjer i vann under ulike forhold.

– Droner går lavere enn fly og kan kontrolleres mye bedre. Med en drone får du dokumentert i en større skala enn å gå rundt i skogen i gummistøvler, registrere og vurdere, sier han. Vil analysere vann Nylig kjøpte professoren seg en DJI Inspire 1 PRO, og planlegger å teste den så fort som mulig.

– Jeg trenger litt kursing, men så fort jeg får den opp i lufta, blir vi nok gode venner dronen og jeg, sier han og smiler. Så fort vennskapet er etablert, plan.legger han å ta den flyvende kompisen til Tønsbergfjorden og Haldenvassdraget for å vurdere muligheter. Begge stedene har en voldsom belastning av slam i snøsmeltingen og vannet blir helt grått. Klaveness vil ta bilder med dronen for å se om fargen avslører hva vannet inneholder.

Er det alger? I så fall hvilke alger? – Næranalyse med droner er et effektivt supplement til å undersøke vannprøver. Vannprøver krever mer arbeid på laben. Jeg håper jeg kan komme ut med noen nye vinklinger på problematikken ved hjelp av drone, sier Klaveness. Mange endringer i vann skyldes mikroorganismer. Vanligvis bruker Klaveness mikroskop for å finne ut hvilke grupper de tilhører.

– Hvis disse mikroorganismene opptrer i store mengder, kan vannet være giftig for husdyr som drikker det. Det er interessant å se om droner kan indikere nærvær av skadelige mikroorganismer, sier Klaveness. Viktig i miljøforskning Han ser også for seg at droner kan brukes for eksempel i Østersjøen hvor blågrønn-algene er svært plagsom.

– De biogeokjemiske prosessene der, er under konstant overvåkning. Jeg spør meg om droner er tatt i bruk for studier av lokale forhold der? Det tror jeg kunne vært interessant. Klaveness påpeker også hvor effektivt næranalyse med droner er i forhold til fjernanalyse med fly og satellitt.

– Droner gjør det mulig å overvåke og registrere miljøparametere på en langt bedre måte enn tidligere. Med styrbare kameraer, utskiftbar optikk og nye sensorer, tror jeg droner raskt vil bli viktig innenfor miljøforskning. Over vann og på land kan droner for eksempel registrere spredning av sump-planter, tidspunktene for blomstring av utvalgte planter og endringer i vegetasjonens helsetilstand. Når disse observasjonene foretas gjennom flere år på en bestemt måte, blir de en viktig biologisk indikator i klimaforskningen.

– Da må det selvsagt korrigeres for de årlige svingningene i været og lokale effekter, påpeker han. Forebygge kreft? Et annet fagfelt hvor Klaveness ser for seg at droner kan gjøre nytten, er innen forebyggende biomedisin. De kan for eksempel måle tilbakespredt UV-stråling fra snø og vann i høyfjellet og ved kysten. En kartlegging av slike forhold kunne vært nyttig, tror han.

– Selv gikk jeg alltid med bredbremmet hatt når jeg var ute for å unngå klinet med solkrem. Jeg gikk med andre ord i fella, sier han. Ingen av kollegene, for Klaveness jobber selvsagt litt fortsatt, ved det som nå heter Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, kjenner til drone-planene hans. – Det er lurt å prøve ut nye ting, før man lanserer det. Jeg synes det er moro å lære noe nytt!

Jeg er sikker på at droner blir et viktig redskap, for eksempel for å dokumentere klimaendringer, i årene som kommer, avslutter den pensjonerte professoren Dag Klaveness.