De viktigste i drone-Norge: Reidar Otto Johnsen – Mange tilbydde bilder som helt åpenbart var tatt ved å bryte reglene

12. februar, 1994. Det er lett snøfall i Lysgårdsbakkene når Kronprins Haakon Magnus tenner den olympiske ild på Lillehammer. 40 000 mennesker er til stede. Bildene sendes ut til to milliarder mennesker. Det er begynnelsen på noe stort. Noe alle nordmenn vil huske.

Det gjelder ikke minst Reidar Otto Johnsen, som på denne tiden er produsent og regissør i NRK. For ham er det også slutten på åtte intense måneders forberedelser med å bygge opp kanalens sendestasjon i OL-byen.

I en stor artikkelserie presenterer Dronemagasinet ti av de viktigste personene i norsk dronebransje. Dette er første reportasje i serien som presenteres. Du kan lese mer om arbeidet til redaksjonen bak arbeidet her.

– Fra juni til februar jobbet vi bortimot 17 timer om dagen. Natta før åpningsseremonien skulle gå av stabelen hadde vi alt på stell. Det var helt vilt. Og veldig artig, forteller Johnsen.

Lagarbeid

De som er gamle nok til å huske Lillehammer-OL, husker sannsynligvis Johan Olav Koss sine herjinger i Vikingskipet. De husker Bjørn Dæhlies seire og nederlag, og kanskje Stine Lise Hattestad, Manuela Di Centa og Sveriges hockeygutter. Sannsynligvis husker de også den spektakulære TV-produksjonen. NRK satte en helt ny standard for dekning av vinteridrett, og sendte bildene ut til 134 land verden over.

– NRK er jo født og oppvokst med skiidrett, så våre folk kunne idretten inn og ut. Vi hadde masse folk ute i løypa som varslet oss om hva som skjedde hvor. I tillegg hadde vi fått noen magiske Sony-kameraer med fantastisk gode bilder. Og vi var heldig med et utrolig vær i tillegg, forklarer han.

Johnsen selv var ofte å finne i kontrollrommet. Han var en av bilderegissørene som snakket med fotografene og valgte mellom bilder fra opptil 70 kameraer.

– Det handler om å fortelle en historie, og da må du tenke på hva som driver historien videre, hva det er som gjør at det blir interessant for folk å se på. Derfor vekslet vi mellom vi tette bilder av svette ansikter eller skitupper, publikum som heiet løperne frem, tetstriden og de som jaktet bak, forklarer han. Og er rask med å påpeke at en TV-produksjon er lagarbeid. At «NRK er fullt av genier» og at «alle personene er viktige».

– Det er som et gammeldansorkester, ikke sant? Hvis bassisten er full, så høres alt ut som reggae.

Foto Hans O. Torgersen

Luftfoto-satsing

Johnsen kan bruke en musikkanalogi med god samvittighet. Han har spilt i band i 60 år, og trakterer både bass, gitar og Hammond B3-orgel. Og selv om han først og fremst spiller musikk som får publikum til å trampe med rockefoten, hører han på det meste: jazz, klassisk hiphop, techno – you name it.

NRK-karrieren hans er like allsidig som musikksmaken. Han var med på å utvikle ungdomsprogrammer som «U» og «God ‘elg», han var fotograf og klipper i Dagsrevyen og produsent på en rekke store sportssendinger. I tillegg var han med på å lede arbeidet med å bygge opp kanalens digitale infrastruktur.

Tromsøværingen omtaler seg selv som en tech-nerd, og i 2009 hadde han en stilling som teknologisjef i NRK Produksjon. Sviktende helse gjorde at han sluttet i denne rollen, og vurderte å gå av.

Men det var bruk for ham andre steder.

Reidar Otto Johnsen med NRKs første drone i 2009. Foto: NRK

– Noen unge fotografer ved navn Petter Olden og Jon Krosby var begynt å jobbe med hvordan vi kunne bruke droner i våre produksjoner, forteller Johnsen.

Og siden han hadde flydd radiostyrt helikopter og modellfly som hobby siden 80-tallet, ble han huket inn til det nye prosjektet.

Og sånn begynte NRK luftfoto.

– Vi flyttet inn i et gammelt nedlagt lager, og rigget oss til med en pult, et par pc-er og noen benker hvor vi kunne skru på droner. I starten bestilte vi dem fra Tyskland, og alt kom i deler, så vi måtte bygge dem selv, forteller Johnsen.

Sport og kultur

På dette tidspunktet var det få droneoperatører i Norge, og Luftfartstilsynet hadde liten erfaring med ubemannet teknologi.

– Reglene var fraværende. Vi tok kontakt med tilsynet, men det var upløyd mark for dem også.  Vi fikk krav om å skrive en operasjonsmanual som om vi var et flyselskap, og måtte bruke en mal fra bemannet luftfart. Det var en ganske intens oppgave å finne ut av hvordan vi skulle løse dette, sier Johnsen.

Han trekker frem tilsynets Morten Raustein som en stor ressurs den første tiden.

– Det ble et veldig godt samarbeid, og læringen gikk begge veier. Etter hvert kom seksjonssjef Bente Heggedal Løvold, og ble viktig med sine erfaringer rundt risikovurderinger fra bemannet luftfart. I tillegg var Elefun avgjørende med deres kompetanse og innsikt, og NRKs interne ressurser på HMS og jus var svært verdifulle, sier han.

NRK hadde drevet med luftbilder i mange år, og Johnsen visste at droner kom til å løfte kanalens sendinger.

– I starten brukte vi veldig elementære kameraer, og det var store utfordringer med vibrasjoner. Men da kameraene fikk stabiliserte linser, ble de problemene mer eller mindre borte. Med droner fikk vi oversiktsbilder vi aldri hadde sett på TV før, bilder vi aldri ellers kunne fått. Et helikopter ville blåst bort alt som heter folk og fe, forklarer han.

Sporten var tidlig ute med dronebruk i NRK. Så kom kulturen og dokumentaravdelingen. Og så kom de store dramasatsingene.

– Det var viktig for oss at det ikke skulle være en greie i seg selv at vi brukte drone. Bildene skulle bygge opp om programmet, og gjøre seeropplevelsen bedre. De gjorde at publikum ble mer med i handlingen, forklarer han.

Best på sikkerhet

Jon Krosby og Reidar Otto Johnsen under opptak med drone. Foto: NRK

Som leder for NRK luftfoto var Johnsen ansvarlig for dronesatsingen i kanalen. Han bygget opp kompetanse og gjennomførte sikkerhetsopplæring for pilotene.

– Vi hadde stort fokus på sikkerhet helt fra starten, og var veldig opptatt av å orientere folk og myndigheter om hva vi holdt på med. På den måten fikk vi også et forsprang når det gjaldt kontakt med politiet, Luftfartstilsynet, Forsvaret, Luftambulansen og andre luftromsaktører. De visste at de kunne stole på oss, sier Johnsen.

Som eksempel trekker han frem brannen i Lærdal i 2014. 60 bygninger ble skadet, flere enn i noen annen by- eller tettstedbrann i Norge siden andre verdenskrig.

– Mange ble nektet å fly droner i området, men Kripos rigget til en liten dronelandingsplass til oss innenfor sperringene. Det var et resultat av tilliten de hadde fått til NRK, og det gjorde at de selv også fikk tilgang til oversiktsbilder de ellers ikke ville fått.

– Hvordan var det å balansere sikkerhet opp mot det å få de beste bildene så fort som mulig?

– Utfordrende. Det største utfordringen var å formidle at vi ikke trengte å fly én meter fra det som skjedde for å få fete bilder. Vi fikk fete bilder med å fly helt lovlig. Men det var et dilemma for oss at mange andre aktører ga blanke faen i sikkerhet – for å si det på tromsødialekt, og tilbydde bilder som helt åpenbart var tatt ved å bryte reglene, sier Johnsen.

Han påpeker at det ikke fantes regelverk for dronebruk de første årene. Det skapte gråsoner.

– Forskriftene den gangen måtte tolkes, og ofte tolket vi dem forskjellig fra tilsynet. Da utfordret vi dem på det, basert på våre erfaringer med luftsport og sikkerhetsarbeid. Det skjedde flere ganger at vi klagde inn avgjørelser og fikk medhold. Tilsynet hadde ganske liten forståelse av hvordan droner opererte i starten, men siden da har de fått mye mer erfaring og mye mer peiling, sier NRK-veteranen.

Trist å slutte

Jon Krosby og Reidar Otto Johnsen med “to generasjoner drone” – den aller første NRK brukte, og en nyere modell. Foto: NRK

Johnsen trekker frem «Monsen minutt for minutt», «Kampen for tilværelsen» og «P3 Gull» som noen av de beste droneproduksjonene i NRK – i tillegg til diverse idrettsarrangementer.

For ham selv ble de siste årene av arbeidslivet mer begiventehetsrike enn han hadde drømt om da helseproblemene begynte å melde seg.

I 2017 fikk Johnsen Luftfartstilsynets første sikkerhetspris for ubemannet luftfart. En pris han fortsatt setter høyt. Under Gullruten 2019 fikk han juryens æresfagpris etter nesten 40 år med TV-jobbing, og i 2022 sluttet han i NRK – mot sin vilje.

– Jeg savner jobben. Jeg savner miljøet, jeg savner folkene og jeg synes det er veldig synd at jeg måtte slutte. For meg er det helt latterlig at offentlige ansatte i Norge må pensjonere seg når de er 70. Jeg føler at jeg kunne ha jobbet til jeg er 80, sier han.