De viktigste i drone-Norge: Rune Storvold- Jeg turte ikke snakke høyt om mine visjoner for bransjen. Folk ville trodd jeg var gæren

Året er 1999. Stedet er Barrow, Alaska. En av de nordligste byene i verden. Minusgradene glefser, og det er over 30 av dem ved forskningsstasjonen hvor Rune Storvold jobber.

Oppdraget er å studere skyer og skyegenskaper for det amerikanske energidepartementet. Forskerne vurderer å bruke mikrofly til målingene, men det er en krevende operasjon. Risikoen blir vurdert som høy.

Løsningen blir derfor ubemannet.

– Det ble bestemt at vi skulle hyre inn droneselskapet Aerosonde. De hadde utviklet en liten fastvinge-drone som kunne fly opp mot 20 timer. De kom opp i fire uker under en målekampanje, og skulle fly i et område på 10 000 kvadratkilometer rundt stasjonen vår, med meteorologiske sensorer som målte lufttrykk, fuktighet og vind, forteller Storvold.

Men det er utfordringer. Systemet har tidligere kun operert under helt andre værforhold enn det Alaska har å by på.

– I den første kampanjen mistet de tre droner på fire flyvninger. Men vi fikk finansiering til at de skulle komme opp flere ganger, og etter hvert luket de vekk utfordringene. Vi så fort at dette var en effektiv og miljøvennlig metode for å samle inn data vi ikke hadde hatt tilgang til tidligere, forteller Storvold.

Bygde egen drone

Storvold holder dronerelaterte foredrag på Svalbard. Foto: Anders Martinsen

I 2003 fikk Storvold et jobbtilbud fra forskningsselskapet Norut (nå NORCE) i Tromsø. Da flyttet han tilbake til hjemlandet etter ti år i Alaska. Samme høst inviterte Forskningsrådet til idémyldring rundt det Det internasjonale polaråret 2007/2008, hvor hensikten var å framskaffe ny viten om natur og miljø i polarområdene.

– Vi ble utfordret til å komme med nye måter å jobbe på. Da spilte jeg inn droner, etter erfaringene mine i Alaska. Jeg hadde en kollega som hadde holdt på med modellfly hele livet, så vi satte vi gang med å lage prospekter, og solgte dem inn både mot polarforskning og kraftlinjeinspeksjon.

Noruts første prosjekt ble med kraftselskapet Troms Kraft. Da utviklet de en drone som kunne følge kraftlinjer, fotografere og geolokalisere punkter langs linjene.

– Det var jo ikke noe særlig hyllevaresystemer på den tida, men vi tok kontakt med Espen Torp, som jobbet ved Universitetet i Stavanger og hadde bygget droner på si. Vi kjøpte et gammelt skrog som han hadde brukt til å lage måldroner for Forsvaret, og så satte vi avionikk og kontrollsystemer i det og laget en demonstrasjonsplattform, forteller Storvold.

Noruts første drone, «Otto», oppkalt etter polarforskeren Otto Sverdrup. Foto: Privat

Store visjoner

Året var 2005. Høsten samme år var Norut de første i Norge som fikk tillatelse til å fly utenfor synsvidde.

– Ingen hadde søkt om det før, og Luftfartstilsynet visste ikke helt hva de skulle gjøre, men de var imøtekommende og samarbeidsvillige. De fortjener ros for at de hele tiden har vært løsningsorientert, sier Storvold.

Han hadde vært involvert i dialogen med det amerikanske tilsynet da forskerne fikk tillatelse til å fly i Alaska. Så han hadde et godt grunnlag for den samme prosessen i Norge.

– Da vi vurderte å starte opp med bruk av droner, måtte vi vite hva vi kunne få lov til å gjøre. Så vi sendte inn en kort søknad, og hadde god dialog med tilsynet. Det var upløyd mark, og læring begge veier. De sendte en inspektør til Svalbard mens vi jobbet på et prosjekt der. Vi delte av våre erfaringer, og de utfordret oss på risikovurderinger og skadebegrensning. Det var ikke noe regelverk, bortsett fra de generelle unntaksreglene, og de tillot det de mente var trygt og sikkert. Så kom den første veiledningen i 2011, og forskriften i 2015, forteller han.

Dronen Norut har vært brukt på Sydpolen, Grønland og Svalbard. Den ble designet og utviklet i samarbeid med ET Air. Bildet er fra Summit Camp på Grønland. Foto: Privat

Norut var også med på å designe en helt ny drone som var egnet til å fly i arktiske strøk. Etter hvert sto Norut bak vellykkede droneoperasjoner både på Svalbard, Grønland og i Antarktis. Og Storvold hadde tidlig store visjoner for dronebransjen i Norge.

– Men de turte jeg ikke å snakke høyt om i starten. Folk ville trodd jeg var gæren. Mange lo av droner, og sa vi var begynt med leketøy. Men sånn er det jo alltid med ny teknologi. Min tanke var at vi skulle skape et økosystem rundt droner, som inkluderte både utdanning, leverandørindustri og operative miljøer. Jeg ville at man skulle kunne ta fornuftige valg med hensyn til natur og klima, gi nye verktøy til næringslivet og skape verdier. Det er jo spennende å være med på å lage nye løsninger for samfunnet. Det ligger i forskernysgjerrigheten at man skal bidra til utvikling.

I legendenes fotspor

Storvold har bodd i Tromsø i snart 20 år. Han liker menneskene i nord. Og han elsker naturen. Snøen, lyset, midnattssola og de åpne landskapene. Det er en lidenskap som har vært med på å legge veien for karrieren hans.

– Da jeg begynte på universitetet i Bergen og ville studere informatikk, slo det meg at informatikerne satt nede i kjelleren og programmerte i halvmørket hele dagen. Jeg ville gjerne studere noe som tok meg litt mer ut. Så jeg valgte fysikk og optikk, og tenkte tidlig på å gå videre med forskning, forteller han.

Mens han holdt på å gjøre ferdig hovedfagsoppgaven, spurte en veileder om han var interessert å dra til Alaska. Universitetet i Fairbanks var på utkikk etter en ph.d.-student som skulle jobbe med ozonforskning. Betenkningstid var unødvendig. Det var en svært spennende mulighet for 25 år gamle Storvold.

– De ti årene i Alaska var fantastiske Det er et veldig spennende sted, og ofte en drøm for de som liker friluftsliv og natur. Det er store områder som er upåvirket av mennesker. Og så gir det jo litt spenning når man ligger i telt på natta og hører dyr som går rundt og puster tungt utenfor, humrer han.

Bransjeforening og droneutdanning

I 2008 var dronelandskapet blitt mer fruktbart i Norge. Åtte aktører gikk sammen og dannet bransjeforeningen UAS Norway, eller Norsk forening for ubemannede fly, som det formelt het i starten. Storvold satt i styret fra starten, og gjør det fremdeles. Han var også leder for prosjektet som utviklet bachelorstudiet i droneteknologi ved Universitetet i Tromsø, som kom i gang i 2016.

Rune Storvold sammen med førsteamanuensis Marius O. Jonassen ved UNIS. Foto: Anders Martinsen

I dag er han avdelingsleder for observasjonssystemer ved NORCE i Tromsø. Ambisjonene er å utvikle morgendagens overvåkningssystemer for infrastruktur, klima og miljø, til nytte for både næringsliv og offentlig forvaltning og forskere. Droner vil spille en viktig rolle i det.

– Har noe overrasket deg siden dere satte i gang med droner for snart 20 år siden?

– Det var fastvinge-fly som gjaldt den gangen, og jeg så ikke multirotorevolusjonen komme. Det var en utvikling som kom fort og tok over mye. Ellers er det ikke så mye som har overrasket meg. Fremdeles ser vi at det er et veldig stort potensial som ikke er utnyttet. Det er fortsatt utfordrende med operasjoner utenfor synsfeltet. Og mange av aktørene sliter med å tjene penger. En del leveranser begynner å bli veldig bra, men det er fremdeles mye rart. Og det er vanskelig for de som skal kjøpe tjenestene å vurdere kvaliteten på tilbudene de får. Jeg kunne ønske at det ble etablert standarder man kan sertifisere seg mot, for å gjøre det enklere for brukermiljøene, sier han.

Teknologi og kunnskap

Storvold har opplevd mye siden han satte kursen for Alaska som student for nesten 30 år siden. Han har flydd drone ved forskningsstasjonen Summit Camp på Grønland, 3200 meter over havet. Han har vært på Island for å kartlegge skogene, og han har telt pingviner i Antarktis.

Tallet ble 24.000 – for de som måtte lure på det. Fordelt på tre kolonier på King George Island.

– I ungdommen leste jeg om våre stolte tradisjoner med Roald Amundsen, Otto Sverdrup og Fridtjof Nansen. Det har vært veldig spennende å få lov til å dra ut og oppleve noe av det samme, sier Storvold, som også er leder for fagutvalget i Teknisk-naturvitenskapelig forening, Tekna, med over 100.000 naturvitere og teknologer som medlemmer.

– Min lidenskap er å få mer kunnskap inn i samfunnet, og at teknologi skal bidra til å skape løsninger. Jeg vil være med på å bygge et samfunn hvor alle valg og all politikk er basert på kunnskap, sier han.