NINA med landsdekkende sjøfuglkartlegging:NINA med landsdekkende sjøfuglkartlegging. - Dronetelling er skånsomt
NINA skal bruke droner til en landsdekkende kartlegging av sjøfugl over en treårsperiode. - Droner gir mindre forstyrrelser og høyere datakvalitet, skriver NINA.
– Vi har flydd såpass mye at vi med sikkerhet kan si at dronetelling er skånsomt i våre områder. Vi har så langt ikke noen registrerte tilfeller hvor fugler har forlatt reirene som følge av dronetellingen. Ved den gamle metoden gikk man manuelt inn i fuglekoloniene for å telle. Man kan nok med all sannsynlighet si at da gikk reir tapt, uten at man har noe eksakt tall på dette, Sindre Molværsmyr, NINA
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har søkt flere av landets statsforvaltere om ilandstigning og tillatelse til å fly drone i verneområder. I løpet av en treårsperiode fra 2023 ønsker NINA å kartlegge sjøfuglbestanden i hele landet og starter med strekningen fra Svenskegrensen til og med Rogaland.
Søknaden til NINA skiller seg ut fra mange andre søknader om flyvning i verneområder. De ber om flyvning i en lang periode og også i det som blir tradisjonelt sett oppfattet som en sårbar periode for hekkende sjøfugl. Likevel er NINA klar i sin vurdering. Dronebruken er den mest egnede og mest skånsomme måten å gjennomføre prosjektet på, da vurdert opp mot andre aktuelle metoder som å gå til fots i verneområdene i hekketiden. Dronemagasinet har over tid sett flere søknader om flyvning i områder som har vern mot bruk av droner, ofte blir søknadene avvist med henvisning til det generelle ferdselsforbudet i hekketiden fra 15. april til og med 15. juli. Men i dette prosjektet håper altså NINA at dronebruken vil bli vurdert annerledes.
– Det er sendt ut 15 søknader om ilandstigning og flyging så langt. Det er antakelig at vi får tillatelse, noe som nok henger sammen med at vi er erfarne dronepiloter som er godt vant med å lese fuglenes adferd, sier avdelingsingeniør ved NINA, Sindre Molværsmyr til Dronemagasinet.
Prosjektet koordineres gjennom Miljødirektoratet og er finansiert av Olje- og Energidepartementet. Formålet med kartleggingen er å tallfeste antallet hekkepar av ulike sjøfugl langs hele kyststripa.
Avdelingsingeniør i NINA, Sindre Molværsmyr.
Datakvalitet og mindre forstyrrelser
I sin søknad til statsforvalteren i Rogaland, skriver NINA at droner blir valgt til formålet da de gir mindre forstyrrelser for fuglekoloniene, samt en betydelig høyere kvalitet på datamaterialet. NINA skriver videre at de søker ilandstignings- og flygetillatelse for hekkeperioden mellom 1.mai og 15. juli over to år, ettersom det er ulik eggleggingstid for de forskjellige artene og sjanse for at ikke alle områder dekkes første året.
– Tidsvinduet er en av de store utfordringene våre. Ideelt sett skulle alt vært telt samtidig, men vi har av praktiske grunner tatt mål av oss om å telle hele kystlinjen på to uker, sier Molværsmyr.
Datakvaliteten ved dronebruk er løftet som en av de store gevinstene ved å bruke moderne teknologi til prosjektet.
– Vi flyr med høypresisjons-gps noe som gir nøyaktig gps-posisjon til alle reirene vi finner. Tradisjonelle bakketellinger finner om lag 70 prosent av alle reir i en koloni, men dronebilder vil finne bortimot alle. I tillegg blir jo reirene fotografert og er langt mer etterprøvbare enn når man teller reir manuelt. Vi er likevel ikke kommet dit at droner kan fullt ut erstatte bakketelling ettersom ikke alle fuglearter hekker i åpent landskap.
Sjøfugltellingen skal foregå med små droner som Mavic og Mini, men også større droner som Matrice 300.
Molværsmyr forteller at for telling av enkelte arter slik som siland, ærfugl, toppskarv og teist, er forskerne avhengig av bakketellinger fortsatt. Årsaken er at disse fugleartene hekker i busker, kratt og sprekker i fjellet hvor dronens “øyne” ikke når.
SeaBee
For at forskerne i etterkant skal kunne analysere datamaterialet fra kystlinjen effektivt, har NINA tatt i bruk SeaBee som er et maskinlæringsverktøy.
SeaBee er et infrastrukturrposjekt finansiert av Norges forskningsråd. Målet med prosjektet er å etablere en infrastruktur for bruk av droner til naturovervåkning og kartlegging. I sjøfugltellingsprosjektet blir maskinlæringsmodeller benyttet til å gjenkjenne fugler og reir automatisk fra dronebildene.
– SeaBee er en droneinfrastruktur som gjør oss i stand til å nå registreringsmålet. Den automatiske gjenkjennelsen av for eksempel måker gjør arbeidet mer effektivt og vi kan dermed nå et helt annet omfang enn tidligere. SeaBee vil gjøre det mulig å fly hele landet og slippe å bruke måneder på å se på dataene i ettertid for å telle reirene manuelt, sier Molværsmyr.
Maskinlæring gjennom SeaBee gjør tellingen langt mer effektivt for forskerne. FOTO: NINA
Skånsom dronebruk
NINA beskriver i sin søknad at det er erfarne dronepiloter som skal foreta kartleggingen og at dronebruken skal foregå så skånsomt som mulig. Selve dronene som benyttes er i størrelse fra Mavic og Mini, til store droner som Matrice 300.
– Vi bruker i dag litt forskjellige droner, hvor Mavic og Mini er mye brukt. Det handler om at de er lette å få opp fra båt og lande i hånda, samt at de er ganske billige. Vi bruker også en større sak, en Matrice 300 som kan fly lengre og i nærmest all slags vær. Så langt har ikke vi noe erfaring med fixed wing droner og antakeligvis vil formen på de dronene likne litt for mye på en rovfugl, sier Molværsmyr.
Molværsmyr sier lydprofilen til dronene er et tema. De ulike sjøfuglartene reagerer ulikt på lyd, hvor noen ikke gjør så mye av dronens tilstedeværelse, mens andre igjen er svært følsomme.
– Det varierer veldig fra art til art og mellom individer, hvordan de reagerer på lyd. Vadefugler er generelt svært varsomme og spesielt tjeld som nok reagerer mest av dem alle. Vi har opplevd tjeld som det har vært umulig å fly i nærheten av og som reagerte på propellyd fra avstander opp mot hundre meter. Samtidig venner de seg ofte fort til dronen og flyr man sakte og unngår brå bevegelser, som vi gjør, kan likevel flygingen gjennomføres.
LES OGSÅ:
Kom i gang med rådyrsøk på 1,2,3
Slik er fremtidens miljøovervåkning – med droner
Droner kan forstyrre dyrelivet
Overrasket over hvordan dyr reagerer på droner i naturen
Reirtelling av sjøfugl ved hjelp av droner. NINA skal i en treårsperiode telle antall reir i hele landet. FOTO: NINA
“Flygning med drone for å kartlegge sjøfugler krever kompetanse for å forhindre forstyrrelse av sjøfuglene. Den må gjennomføres på rett måte, i lav hastighet, uten brå retningsendringer. Man må også overvåke adferden og responsen til sjøfuglene (og sel og andre dyr) i området kontinuerlig. Dersom fuglene reagerer for sterkt negativt, definert som å forlate reiret, fly opp, øke lydnivået, osv., vil flygningene bli avbrutt. Dersom det blir gjort gjentatte nærgående skinnangrep mot dronen vil den raskt trekkes opp og vekk fra kolonien. Fuglene roer seg alltid raskt ned igjen i slike situasjoner”, skriver NINA.
Molværsmyr sier at den nye metoden hvor droner brukes i tellingen er mindre risikofylt for fuglene enn den gamle tellingen som foregikk manuelt.
– Vi har flydd såpass mye at vi med sikkerhet kan si at dronetelling er skånsomt i våre områder. Vi har så langt ikke noen registrerte tilfeller hvor fugler har forlatt reirene som følge av dronetellingen. Ved den gamle metoden gikk man manuelt inn i fuglekoloniene for å telle. Man kan nok med all sannsynlighet si at da gikk reir tapt, uten at man har noe eksakt tall på dette.
Endret artsstatus som følge av tellingene
Flere av sjøfuglartene er i dag på rødlisten over truede arter. Den nye tellemetoden gjør at for enkelte arter kan statusen fremstå som mindre kritisk enn tidligere.
– For hettemåke for eksempel, som er kritisk truet, ble listestatusen endret som følge av tellinger vi gjorde. Vi teller nå prosentvis flere reir enn ved den gamle metoden, noe som faktisk kan gi et mer positivt bestandsbilde enn forventet. Det er fordi tellemåten er bedre og bredere enn før. Dette er vi likevel veldig klar over og blir tatt hensyn til når man behandler talldataene, sier Molværsmyr.
Økt sikkerhet
Før ble sjøfugltellingene foretatt manuelt ved at personer gikk inn i fuglekoloniene og fysisk talte hvert enkelt reir. Det medførte også at man i all slags vær måtte gå i land på glatte svaberg, holmer og i strandsonen. Nå er det problemet nærmest borte for forskerne.
– Det er nok ikke noe tall på skader oppstått under tellingene, men det er klart at vi nå i mange tilfeller slipper å gå i land på glatte plasser. I dag kan vi heller fly en Matrice drone inn over områdene og selv om det skulle bli uhell som følge av været vil det alltid bare gå utover dronen, sier Molværsmyr.
LES OGSÅ:
Kom i gang med rådyrsøk på 1,2,3
Slik er fremtidens miljøovervåkning – med droner
