Drone i alpinbakken og på fjellet. Hva er lov?
Mange ønsker å bruke dronen sin til å filme en topptur eller en tur i full fart ned alpinbakken. Hva er lov og hva er ikke lov? Fallgruvene er mange.
Vi starter i alpinbakken. Hundretusenvis av nordmenn og utlendinger valfarter til de mange anleggene rundt om i Norge. For mange kan det være fristende å ta med dronen og bruke «follow me»-funksjonen ned bakken, eller fly med en FPV-drone for å få de virkelig kule videoene. Dessverre er det ikke sikkert at det kan la seg gjøre.
– Det er ikke ønskelig med bruk av droner direkte over bakker som er åpne for publikum, skriver Odd Stensrud, daglig leder i Hafjell/Kvitfjell, til Dronemagasinet.
«Ikke ønskelig» er i realiteten det samme som at det ikke er lov.
LES OGSÅ:
Hafjell-parken. «No go» for droneflyging uten etter avtale. Foto: Hafjell Alpinsenter.
– Vi tillater ikke droneflyging over våre arenaer i åpningstiden. Henvendelser som kommer blir rettledet til markedssjef som undersøker tillatelse/sertifisering. Det gis deretter beskjed videre til driftsleder og skipatrulje. Dersom noen flyr drone uten at disse har fått beskjed, blir det høflig vist til at dette ikke er tillatt, skriver Kevin Eikrehagen, daglig leder i Ski Geilo.
I anlegget til Ski More ved Tryvann og Holmenkollen i Oslo, er Espen Bengston daglig leder.
– Det vi sier til de som henvender seg, er at vi ikke tillater at man flyr i anlegget hos oss. Det har med sikkerheten å gjøre, men vi kan gjøre en avtale om at man flyr utenfor åpningstid, og underskriver på at de gjør, sier Bengston til Dronemagasinet.
Skistar holder døren åpen
Alt håp er likevel ikke ute. Skistar stenger ikke døren helt for droneflygere.
Det svenske selskapet driver alpinanlegget i Trysil, det største i landet, i tillegg til Hemsedal.
– Jeg opplever ikke dette som noe problem, men det er viktig at man avtaler med oss om man vil fly med droner i våre anlegg. Det er viktig at vi holder luftrommet åpent og tilgjengelig for redningsaksjoner først og fremst, slik at sikkerheten til våre gjester og ansatte kommer i fremste rekke, skriver Petra Hallebrant, PR- og kommunikasjonssjef i Skistar.
LES OGSÅ:
Fra en av bakkene i Trysil. Foto: Skistar.
Men ennå er det ikke klart for take off med dronen. I Norge må man ha grunneiers tillatelse for å fly opp med dronen. Når dette forhåpentligvis er i orden, er det nødvendig å planlegge flygingen slik at du ikke bryter for eksempel avstandsreglene.
Ikke over folkemengder
Hvis du skal fly med en minidrone som veier under 250 gram, kan du fly i nærheten og til og med over folk, men ikke folkemengder. Hør hva Luftfartstilsynet sier om dette:
– Vi minner om at det aldri er lov til å fly over folkemengder i åpen kategori. I noen tilfeller vil det derfor være forbudt å fly over alpinanlegg, avhengig av hvor mange folk som er der. Ellers gjelder de vanlige sikkerhetsavstandene for åpen kategori. De avhenger av vekten eller C-klassen til dronen. Operatører kan se til oversiktstabellen på nettsiden til Luftfartstilsynet, skriver flyoperativ inspektør for ubemannet luftfart, Hans Petter Heimro, i en epost til Dronemagasinet.
Det er liten tvil om at dette er en folkemengde etter definisjonene i regelverket for åpen kategori, så i en slik situasjon må du være nøye med hvor du har dronen sin, slik at du ikke flyr over menneskemengden. Foto: Skistar.
I veiledningsmaterialet fra EASA (European Union Aviation Safety Agency) står alpin- og skianlegg (ski resorts, tracks and lines) nevnt som eksempel på steder der det er folkemengder, men regelverket oppgir ikke noe antall mennesker for at det skal regnes som en folkemengde.
Heimro understreker også at ifølge regelverket er piloten er ansvarlig for å avbryte flygingen om den kan utgjøre en risiko for andre.
– Bruk hodet
– Luftfartstilsynet oppfordrer operatører til å gjøre gode forberedelser før flyging og til å bruke hodet når du vurderer å fly ved skiløyper. Hvis det er mulig, kan det være lurt å velge et tidspunkt for flyging når det ikke er andre i området. For å sitere den tidligere alpinisten Marcel Hirscher etter at han nesten fikk en drone over seg under slalåmrennet i Madonna: «Uansett hvem som er ansvarlig, vær forsiktig!»
Skal du bruke en drone som veier mer enn 250 gram og som ikke er godkjent som C1-drone, slik som Mavic 3, gjelder regelen om minst 50 meters avstand til utenforstående personer. I tillegg gjelder 1:1-regelen, dersom dronen er i 70 meters høyde er minste avstand til utenforstående 70 meter, og så videre.
En aktuell FPV-drone for å få de der heftige videoene fra alpinbakken er DJIs FPV. Den veier 795 gram og har en toppfart på 140 kilometer i timen. Med andre ord gjelder minst 50 meters avstand.
Fjellet og de åpne viddene
Hva gjelder hvis du skal på fjellet og for eksempel gå langs en av de kvistede løypene til Den Norske Turistforening (DNT) innover de hvite viddene? Vi spurte DNT.
– Generelt så er det nok lov å fly i nærheten av de fleste av DNTs kvistede løyper så lenge de er utenfor landskapsvernområder, nasjonalparker eller andre restriksjonsområder. I nasjonalparkene så er det strenge forbud, svarer Marius Dalseg, rådgiver for visuell kommunikasjon i DNT, i en e-post til Dronemagasinet.
Han flyr selv drone i jobben i DNT og bruker gjerne UAS Norway sin tjeneste safetofly.no og karttjenesten til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet for å skaffe seg oversikt over hvor det er lov å fly.
DNTs hytte Krækkja ligger i en del av Hardangervidda der det er tillatt å fly drone. Foto: Marius Dalseg/DNT.
Selv om over en halv million nordmenn eier drone, har ikke turistforeningen opplevd at dronebruken har tatt av i fjellet.
– Dette var noe som ble diskutert og snakket litt om da dronebruken ble satt på kartet for noen år siden, men min oppfatning er vel at det ikke har vært noen stor økning. Jeg vet at det til en viss grad brukes av skikjørere. Både for å få spektakulære bilder, men også av sikkerhetsmessige årsaker for å rekognosere mulige nedkjøringer eller innmarsjer i forbindelse med topptur.
Dalseg peker på at droner i fjellet har et begrenset omfang og det nok også er praktiske årsaker til.
– Droner har kortere batteritid vinterstid, de er utsatt for ising om luftfuktigheten er høy og det heller ikke særlig behagelig å fly om du ikke klarer å holde fingrene varme, skriver Dalseg.
LES OGSÅ:
I flere nasjonalparker er det forbudt å fly drone, blant annet i Jotunheimen. Nasjonalparken er her markert med rød skravering. Men utenfor nasjonalparken ligger DNTs hytte Gjendesheim. Her er DNT Oslo grunneier, og du må ha deres tillatelse, men ikke langt fra hytteveggen er Statskog grunneier og de holder døren åpen for å gi tillatelse til droneflyging. Skjermbilde: Safetofly.no.
Grunneier Statskog
For å fly lovlig i fjellheimen, må man også ha tillatelse fra grunneier. Statskog er en av de store grunneierne i fjellet, og de holder døren åpen for dronebruk:
– Det er et omfattende regelverk knyttet til droneflyging, og den som bruker dronen må sette seg inn i disse reglene. Når vi får slike henvendelser, gjør vi en skjønnsmessig vurdering av om droneflygingen kan ha negativ påvirkning. Vi vurderer her spesielt hensynet til vilt, reindrift og liknende forhold. Slike sårbarheter vil kunne variere med årstidene, skriver kommunikasjonssjef Trond Gunnar Skillingstad til Dronemagasinet.
Statskog opplever at søkerne selv som regel er naturinteresserte som vil verne om dyrelivet, så dette er sjelden en utfordring.
I lovverket som gjelder for nasjonalparkene i Norge, er droner regnet som modellfly. Forbud mot flyging med «luftfartøy» er i denne sammenhengen ikke det samme som forbud mot droner. Imidlertid er det flere nasjonalparker med forbud mot modellfly. Les mer om det i denne artikkelen i Dronemagasinet.
LES OGSÅ:
