UAS Norway-sjefen om droneåret 2022

– Høsten var kanskje en av de mest krevende periodene som som dronebransjen noen ganger har stått i. Droner ble påstått observert på steder ikke de skulle være. Ved kritisk infrastruktur til lands og til vanns mente de at de observerte droner. Politikere varslet at de vurderte droneforbud, piloter og organisasjoner uttrykte bekymring. Mennesker som har tillit til at luftfarten er trygg og sikker ble direkte påvirket, forteller Martinsen. 

Droner preget nyhetsbildet i Norge en lang periode fra 15. september.

– Heldigvis var året langt mere enn bare dette. Vi har også veldig mye godt å se tilbake på. Kanskje det aller viktigste er at folk og politikerne ikke glemte den store samfunnsnytten som droner bidrar til hver dag. Men av og til så kan det fremstå som om det var mest negativitet i september og oktober som preget oversiktene.

– Hvordan vil du karakterisere den jobben som UAS Norway gjorde i overfor politikere og myndigheter? 

– Jeg tror at andre skal få lov å trille terning. Dette er ikke et stilshow der vi skal bli vurdert på den måten. Jeg ønsker at vi skal vurderes på at vi over lang tid har bygget relasjoner og et kontaktnett, der man har tillit til at dronebransjen er en etablert industri med svært mange seriøse aktører som står sammen og som ikke aksepterer ulovlig og uønsket dronebruk. 

Axel Knutsen leder Avinors droneteam. Han og hans kolleger møtte snakkesalige og spørrelystne droneoperatører til workshop tirsdag ettermiddag under UNC 2022 i Kristiansand. Foto: Hans O. Torgersen.

Martinsen forteller om mange positive tilbakemeldinger.

– Kanskje viktigere enn noen gang så ble UAS Norway stemmen og ankeret til både media, politikere, debattanter og bransjen til å søke informasjon om både hva som skjer og hvordan vi også samlet bør stå imot det.  Vi har fått veldig mange tilbakemeldinger og mye engasjement i fra hele dronebransjen, fra den enkelte fotograf til store operatører, som gjennomfører flere tusen bevegelser hvert eneste år, på at jobben vi har gjort på vegne av bransjen har vært viktig. Vi har fått høre at folk har opplevd positive ringvirkninger av aktiviteten og den synligheten som vi har utvist gjennom vårt engasjement denne høsten.  

– Betyr det at bransjen kan ha vunnet anseelse på det som har skjedd de siste månedene?

– Jeg tror vi har vært med på å vise at vi er en solid bransje som tar flysikkerheten på alvor. Og at vi ikke er villige til å inngå noen kompromiss når det gjelder flysikkerhet, men at vi også er en bransje som krever luftrom. Det er ikke slik at det politiske miljøet med letthet skal få lov til å vurdere å innføre et generelt flyforbud og sette på bakken 500.000 nordmenn som flyr droner.

Martinsen har likevel forståelse for at man snakker om forbud når panikken brer seg.

– Jeg tenker jeg det er av tiltakene man skal vurdere, men samtidig så fikk vi veldig tydelige signaler fra flere av operatørene som i dag er større enn et gjennomsnittlig norsk helikopterselskap, både i antall piloter og antall bevegelser, at et sted går også grensen for hva dronebransjen kan tåle.

Han understreker at bransjen må ha forutsigbare rammer og tilgang til luftrom.

– Det gjør at vi også er imøtekommende for å sikre bedre kontroll over de som ikke følger reglene, og at vi også sørger for bedre kunnskapen om deteksjon for de som har et slikt behov. Og samtidig også understreke at det dagens regelverk er på mange måter veldig godt, og at samarbeidet med sentrale aktører som Luftfartstilsynet, Avinor og samferdselsdepartementet og justis fungerer godt. Og at vi også har mulighet til dialog når det trengs og når det stormer. 

DJIs europeiske kommunikasjonsdirektør, Barbara Stelzner på scenen under Security Summit 2022 i Stavanger. Foto: Hans O. Torgersen

– Hvorfor arrangerer UAS Norway lukkede konferanser som IDES2022 for politiet og Security Summit for myndighetsaktører, forsvar og lignende, med fokus på anti drone? Er det noe som gavner medlemmene og bransjen? 

– Vi skal være tilstede for alle aktører, og erkjenner at offentlige aktører og flere sluttbrukere har noen behov som er vanskelig å diskutere i det offentlige rommet. Og vi ser at det privat-offentlige samarbeidet mellom for eksempel internasjonalt politi og beredskapsaktører er sentralt for å bygge volum, sikre tilgang til luftrom, og å dele erfaringer internasjonalt. Det tjener hele dronebransjen på at vi skaper rom for å diskutere gjennom våre møteplasser.

UAS Norway ønsker å være en arena for slike diskusjoner i Norge.

– Det å være med på å skape disse møteplassene er et av de første stegene for etterpå å dele kunnskap og nettverk. Da er det vår jobb å sørge for at møteplassene strekker seg fra foto- og filmentusiaster, der gleden for å skape det kreative blir etablert, til å diskutere deteksjon og mottiltak, som også hører inn under vår paraply. 

I størst mulig grad forsøker UAS Norway å ha åpenhet rundt sine konferanser.

– Vi er opptatt av skape en delingskultur, også for utveksling av erfaringer for det som dreier seg om  flysikkerhet, og som kan bidra til å redusere antall ulykker og hendelser. Men vi må erkjenne at enkelte miljøene som vi inviterer har begrensninger for hva de kan dele. Derfor har det vært eksempler på møteplasser med begrenset tilgang. 

Demonstrasjon av fasadevask med drone under UNC 2022 i Kristiansand. FOTO: HANS O. TORGERSEN

– Hvordan har tilbakemelding fra medlemmene har vært i år, er de fornøyd? 

– Mange uttrykker at de er svært fornøyde og at jobben vi er gjør for bransjen er viktig. Men det er alltid rom for å bli bedre. I år har vi forsterket kapasiteten på medlemsservice. Vi har oppdatert vårt medlems-ticket system for å få mer effektiv flyt. Men digitale endringer skaper også utfordringer for oss. Vi beklager at enkelte opplever ventetid i perioder stor pågang, som det har vært vanskelig å bemanne opp for. Nå rundt medlemsfornyelse har vi satt inn ekstra ressurser og håper å være bedre rustet til å ta i mot de henvendelser som kommer fra medlemmene.

Martinsen sier at UAS Norway gjør det man kan for å møte medlemmene med så kort responstid som mulig.

– Men vi erkjenner at som en liten organisasjon, hvor vi prøver å ha mest mulig digitale tjenester og minst mulig fast bemanning, så vil det også være slik at vi har vanskelig for å alltid forutse når toppene kommer. Vi opplever at vi nå, frem mot medlemsfornyelsen, at vi har bedre systemer og mer erfaring på plass, og håper at folk får en raskest mulig tilbakemelding når de trenger det fra oss. 

– Hva har vært det viktigste som UAS Norway har gjort for for dronebransjen, og hva med neste år? 

– Jeg tror at noe av det viktigste som vi gjorde for dronebransjen i fellesskap var dugnaden for rådyr. Det skapte stort engasjement, mange ønsket å bidra og veldig mange ser at det er noe som dronebransjen utad ønsker å bli assosiert med. Om ikke det er et godt kommersielt prosjekt, så er det noe som veldig mange ser samfunnsnytten i. Så selv om vi ikke kan måle det opp i droner som frakter reservedeler i olje- og gassektoren, energi eller bygningsteknisk inspeksjon, er det noe av det som jeg husker veldig  godt i min personlige selvangivelse for 2022. Jeg gleder meg til neste år, når enda flere skal ta del i dette for å redde flere rådyr, med noen få enkle grep. 

– Hva med neste år?

– Neste år skal vi fortsette å være relevante for hele dronebransjen. Vi skal skape møteplass for de proffe, for foto og filmentusiastene, og vi skal også sette fokus på nye sektorer som er i vekst og som har behov for å samles. Og vi skal være de som drar de møteplassene i gang, samler laget og setter norsk og nordisk dronebransje på kartet nok en gang.