Massiv redningsaksjon etter orkanen Ian:Droner i innsats i Florida der ingen andre kunne komme til

Ian traff Floridas Gulf Coast 28. september etter å ha herjet på Cuba dagen før. 

Orkanen førte til voldsomme regnbyger og vindstyrker på opptil 67 meter i sekundet.

Gater ble til elver, hele nabolag ble jevnet med bakken, og båter ble revet løs fra fortøyningene og kastet rundt. Fler enn 100 mennesker mistet livet.

Ødelagte hus i et boligområde i Fort Myers Beach, Florida. Wilfredo Lee/AP Photo//NTB

I kaoset etter orkanen deltok nødetater og frivillige i en massiv søk- og redningsaksjon. Droner var en viktig ressurs. I antall droner i innsats var dette en av de aller største aksjonene i verden noensinne. 

Nødetatene og UAS-operatørene hadde forberedt seg på innsatsen siden de første advarslene om orkanen flere dager før Ian traff Florida.

Orkanen berørte hele Florida, men det var kystområdene i vest som ble hardest rammet. Foto: CNN

Dronemagasinet møtte sersjant Robert Dooley fra Florida Highway Patrol noen dager inn i redningsinnsatsen.

 – Vi er her på vestkysten. Denne enheten akkurat her gir ubemannet luftstøtte i hele dette ødelagte området, både i Sentral-Florida og på vestkysten.

 – Forklar oss hva slags utstyr du har i luften og hvilken rolle de har spilt de siste dagene?

 – Primært har vi hatt bemannet luftfart i luften med nedlink til UAV-kommandobilen. Vi har hatt UAV-ressurser, ubemannede luftfartøyer, over alt, som har gjort mye søk og redning og vurdert hvor de kritiske behovene er.

Sersjant Robert Dooley fra Florida Highway Patrol. FOTO: Anders Martinsen

I det sentrale Florida har hovedoppgaven vært å ikke bare finne disse områdene, men å prøve å finne ut hvordan man kan få frem ressurser til mennesker i nød, noe som har vært vanskelig på grunn av flomvannet. 

 Oppgaven har vært utfordrende, innrømmer Dooley.

 – Men UAV-ene har kunnet settes inn på steder der ingen andre har kunnet settes inn. Så vurderer vi om vi må få inn luftputebåter, om vi må få inn utstyr for å flytte ting og for å få folk ut derfra.

 – Du fortalte meg at du også har integrert droneopptakene dine sammen med alle ressursene i luften, hvordan du har jobbet med å få alle disse dataene til et operasjonelt konsept.

 – Vi opererer på en plattform som lar oss trekke inn flere forskjellige feeder.

 Sersjanten peker mot en av skjermene i kommandobilen.

 – Det er fra bemannet helikopter. Han er ute og kartlegger det totale området, og så snart han oppdager noe han tror er av interesse, kan vi sette inn dronene våre der for å få bedre data.

Fra UAS-kommandobilen til Florida Highway Patrol. FOTO: ANDERS MARTINSEN

– Hva har vært den største utfordringen for deg gjennom denne orkanen?

– Den største utfordringen har åpenbart vært at det er vanskelig å komme frem mange steder. Vi ønsker å forsikre oss om at vi finner alle steder med kritiske behov, da vi hadde områder som mistet telefonforbindelsen og ikke kunne tilkalle hjelp. Så det var en utfordring.

 Dronemagasinet møtte Highway Patrol noen dager etter at orkanen rammet de vestlige delene av Florida.

 – Det begynner å stabilisere seg på måten at vi tror vi har identifisert de fleste kritiske behovene og vi har løst i det minste noe med dem. For å få folk ut eller få ressurser til dem, men i et nøtteskall er den største utfordringen bare å komme frem til folk.

Store områder ble oversvømmet av stormfloen, i tillegg til de enorme skadene på grunn av den sterke vinden.

Starlink

 – UAV-teknologien har vært uvurderlig, å komme seg opp og over vann, opp og over trær for å få øye på.

 – Tilkoblingen din har vært et problem, så du brukte Starlink?

 – Starlink har på en måte endret spillet for oss. Normalt opererer vi på mobilnettet. Dessverre er det ingen forbindelse i de ødelagte områder er det ingen før mobilselskapene kommer  inn med sine ressurser. Vi fikk tilgang til Internett og kunne streame ting i løpet av minutter etter vår ankomst.

Det betød at UAS-operasjonene kunne fortsette selv før nødressursene til teleselskaper som AT&T og Verizon kom.

En beredskapsbil fra teleselskapet Verizon var på plass i Fort Myers Beach med 5G-nettverk til nødetatene. Inntil da brukte droneoperatørene fra politiet Starlink-satelittkommunikasjon. FOTO: Erik Kellar/AP Images for Verizon/NTB

– De har vært dyktige og bragt enorme ressurser til området, men vi er i gang veldig raskt med Starlink.

– Hva slags hastighet har du fått med satellittkommunikasjonen?

 – Det har vært mer enn nok å få opp data slik at beslutningstakerne kan få informasjon. Hele poenget med dette er å kunne få den informasjonen til beslutningstakerne. Jeg har ikke sett at vi har hatt problemer med hastigheten, men vi har på topp ca 180 MB per sekund. Jeg tror det laveste jeg har sett er omtrent 80 MB per sekund.

 – Siste spørsmål, men et veldig viktig: Hvordan opprettholder du flysikkerheten gjennom en operasjon der så mange ressurser er i luften i samme område?

– Først og fremst skal vi sjekke seksjonskartene våre og sjekke inn midlertidige restriksjosområder  som er etablert. Men i et nøtteskall starter det hele med kommunikasjon. Hvis vi ikke kommuniserer med hverandre, kommer vi til å få problemer uansett hva som skjer.

Alle pilotene som opererer i området har støtte fra en visuell observatør.

– Den visuelle observatøren ser etter andre luft-ressurser. Den største utfordringen, uavhengig av planleggingen, er all den bemannede luftfarten, hovedsakelig helikoptre, som går lavt ned,  enten for å komme inn for landing, levere en ressurs eller for å evakuere noen ut, eller de utfører et søk og redningsaksjon i lav høyde. Det er ting som har vært en utfordring for oss. 

En av skjermene i UAS-kommandobilen til Florida Highway Patrol. FOTO: Anders Martinsen

Som i de fleste andre land må UAV-operatørene vike plass for bemannet luftfart.

– Vi skal bidra til en trygg operasjon for dem og kommer oss unna. Når de drar, går vi opp igjen og fortsetter operasjonen.

– Hvis vi har en ny orkan eller en katastrofe i denne regionen, er det noen form for teknologi du mangler som du ønsker at industrien skal levere til deg?

 – Vi har mye på gang. UAV-industrien som helhet gir et mylder av forskjellige ting som vi kan bruke. Utfordringen er ikke bare å oppdage at det er tilgjengelig, men hvordan implementerer du det i jobben din, ikke sant?

Droneresponders

Dronemagasinet møtte også Christopher Todd fra Droneresponders, et non-profit program opprettet for å forene førstehjelpspersonell og søke- og redningsspesialister for å hjelpe til med å lære, trene og teste med hverandre.

Vi ble med ham inn i et av de hardest rammede områdene, byen Fort Myers Beach. Frem til 9. oktober var hele byen stengt for alle andre enn nødpersonell.

Dronemagasinet på vei inn i det hardest rammede områdene av Fort Myers Beach i Florida. FOTO: Anders Martinsen

Store deler av byen ble fullstendig ødelagt av orkanen. Folk døde mens de prøvde å unnslippe vannet.

– Er det mulig å forberede seg til slike oppdrag?

– Man kan forberede seg på oppdrag som dette, men man kan aldri være helt forberedt, sier Todd.

– Det er en rekke team og enheter som bruker droner her. Har dere trent eller er det en kultur for å trene sammen med i USA?

– Vi trener og trener, og vi har årlige orkanøvelser, men i forhold til omfanget og omfanget av denne hendelsen, er det ingen måte å trene og forberede seg på dette. Du kan trene elementer av innsatsen, men ikke helheter som her, det kan de de fleste øvelser ikke kunne imøtekomme.

Christopher Todd fra Droneresponders. FOTO: Anders Martinsen.

– Når man snakker med en rekke UAV-piloter fra forskjellige politiavdelinger, virker det som noen av de store utfordringene er knyttet til deling av data, men også kommunikasjonen mellom fly- og droneoperatører?

– For mindre hendelser er det enkelt å dele data. Bredden og dybden av denne responsen, ja, og med mangelen på infrastruktur og mengden byråer som er spredt over et stort geografisk område, gjør det bare ekstremt utfordrende. Vi gjør noen fremskritt og får dataene dit de skal.

 Utfordring

Todd påpeker at det fortsatt er en utfordring å få dataene fra dronen til sluttbrukeren.

– Det er der vi må se noen forbedringer i årene som kommer.

– Så la oss si at vi har samme type prat her noen år foran oss. Hva vil du si vil være den viktigste lærdommen fra hendelser som dette?

– Jeg tror vi kommer til å se muligheten for autonomi for å kunne sende droner til et sted uten behov for visuell kontakt, pek-til-punkt og de sender en drone til dette stedet, samle bilder, behandle det ombord og diriger den dit den skal. Jeg tror vi er der kanskje om fem til ti år. Forsvaret gjør det nå, så vi trenger bare å få det tilgjengelig for operatører.