Termisk kamera i luften: Droner reddet 500 dyr fra lemlestelse og død

Bonden hadde tidligere bare funnet lemlestede og døde dyr etter at han hadde kjørt slåmaskinen over jordene. 

– Som regel dør dyret momentant, men jeg har også skåret av bakbeina på dem og sett dyrene stavre av gårde. Det er hardt. Vi prøvde bare å glemme det, sier bonde Håvard Rud i Trøgstad.

DRAPSMASKIN: En bonde med slåmaskin blir en drapsmaskin i høyt gras. Melkebonde Helge Rud på bildet gleder seg over at han nå tar livet av færre rådyrkalver enn tidligere. FOTO: Anders Martinsen

I 2022 er fler enn 500 rådyrkalver funnet av frivillige ved hjelp av droner med varmesøkende kameraer. Mange av disse, trolig de aller fleste, hadde blitt skadet eller drept av knivene på slåmaskinen under førsteslåtten. Det er da gresset som dyrkes på jordene slås første gang for sesongen. 

Gjemmer de nyfødte i gresset

De aller fleste rådyrkillingene fødes i en kort periode fra midten av mai og ut i juni. Rådyrene gjemmer sine nyfødte ute i det meterhøye gresset, helst langt ute på jordet. 

Når moren er borte fra dem for å beite, ligger killingene helt stille og er nesten usynlig. Rovdyrene finner dem ikke, men det gjør heller ikke bøndene som leter etter dem før de skal slå gresset.

Lucy Authen Berger (9) er en av mange frivillige som har vært med på dugnaden for å redde rådyrkillinger fra slåttemaskinen.

Norges jeger- og fiskerforbund (NJF) skriver på sine nettsider at bare reven tar livet av flere rådyrkillinger enn knivene på slåmaskinene. I enkelte områder kan så mye som 30 – 40 % av killingene bli drept i forbindelse med førsteslåtten.

UAS Norway har de siste årene arbeidet sammen Indre Østfold kommune samt flere bønder og organisasjoner for å teste bruken av droner med varmesøkende kamera i letingen etter rådyrkillingene. Resultatene er så gode at man legger merke til det på høyeste hold. 

God skadeforebygging

– Ny teknologi og samarbeid mellom flere aktører gjør at stadig flere rådyrkillinger kan reddes. Dette er viktig og god skadeforebygging, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. Sammen med UAS Norway var hun med på å fly drone og redde rådyrkillinger i juni. 

Landbruks- og matminister Sandra Borch hjelper til med å bære en rådyrkilling i sikkerhet etter at den var funnet av drone med termisk kamera. I midten viltforvalter og dronepilot Pål Sindre Svae. T.h. Anders Martinsen i UAS Norway. FOTO: Martin Jystad

I 2022 er flere rådyrkillinger enn noen gang er reddet. Dronepiloter og frivillige deler historiene sine: 

– Første morgenen ble jeg veldig skuffet fordi jeg ikke fant noen, forteller Tore Paulsen i  Eidsberg jeger- og fiskerforening. 

Dagen etter gikk det bedre. Da hadde Paulsen med seg to frivillige som for første gang skulle være med og bære rådyrkillinger. 

– Den gleden som det var å lede dem ut til killingene som lå i gresset, det var helt fantastisk. I år er vi kommet opp i 58 rådyrkillinger som vi har reddet fra slåmaskinen. Helt utrolig! 

Rådyrkalvenes instinkt forteller dem at de bare skal ligge helt stille.

Bjørnar Berger i Orderud/Skogstad grunneierlag flyr drone og leter etter rådyrkillinger i tillegg til full jobb. I år har han funnet 18 killinger. Høydepunktet var da han hadde med datteren sin, Lucy Authen Berger (9) en sen kveld. 

– Vi hadde sett tre geiter, men ingen killinger. Jeg byttet batteri på drona og prøvde på nytt på et jorde litt lenger unna. Der fant jeg to killinger. Det øyeblikket da jeg zoomet inn på datteren min som holder killingen i solnedgang! Det var vanskelig å sovne den kvelden. 

Asbjørn Ness var med som frivillig da en dronepilot fant hele seks killinger på en gang. 

Seks kalver på en gang

– Vi var oppe på en stor gård i Trøgstad. Vi kjørte over et jorde som var enormt stort. Så kjørte vi på andre siden av huset. Der lå det seks kalver på små jorder. Vi bar kalver i alle retninger. Kjerringa gråt og var helt fra seg. Det var bare glede!

– Bonden nektet å slå før dere hadde vært der og fløyet drone?

– Ja, og det opplever vi stadig vekk at det ikke blir slått før vi har vært der. 

Dugnaden sprer seg. En av bøndene som var skeptiske i starten, Håvard Ruud, er også med nå. 

– Nå har de funnet 11 for meg i år og vi har presset 700 baller, så jeg er rimelig sikker på at de er fri for rådyr. 

– Hva slags følelse sitter du igjen med da? 

– Det å redde alle de livene, det kjennes veldig bra. Jeg er ganske sikker på at de 11 hadde gått i slåmaskinen hvis ikke de gutta hadde stilt opp med drone. Det er jeg veldig takknemlig for at de gjør. 

Med en fart på traktoren som gjerne er rundt 15-20 km/t, er idet praksis umulig å se om det ligger en rådyrkalv i gresset før det er for sent. Foto: Anders Martinsen

Dronepilotene er helt avgjørende for at de frivillige skal kunne hente rådyrkillingene og bære dem i sikkerhet. 

– Når vi går ut i gresset, som når helt opp til livet, og du skal finne den lille rådyrkalven, du finner den ikke uten dronepiloten. Dronen henger rett over oss og leder oss ned på halvmeteren hvor den ligger den. Uten den hadde vi ikke hatt sjanse til å finne dyra, forteller John Sundby. 

• Andre artikler om samme tema:
• Tidligere måtte bøndene bare prøve å glemme de forferdelige scenene de opplevde under slåtten
• Satser videre med droner for rådyr