Satser videre med droner for rådyrEt bankende hjerte for rådyr
Har du hørt Asbjørn Ness (68) forklare hvordan det er å løfte en rådyrkilling med hamrende hjerte og sprikende ben opp fra enga, er det lettere å forstå hvorfor jegere vil mer enn skyte og drepe dyrene.– Det er en revolusjon, ikke noe å lure på. Dette er løsningen, sier viltforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold.
Han startet rådyrjakten med droner for to år siden. Nå har kommunen fire droner i sving. Snart blir det enda flere.
Nå løper han ut på et jorde i Trøgstad med ei stor plastflaske fylt med varmt vann. Det ser litt rart ut. Bak står en gjeng vestkledde menn, stort sett jegere. De skal ikke lære verken å vomme, flå eller skyte rådyr. De vil lære hvordan de kn redde rådyr i slåttemarka, før bonden slår graset og kvester kjeet.
KURSER: Viltforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold kurser folk i hvordan fly droner med termisk kamera for å finne rådyrkje i høyt gress. FOTO: Anders Martinsen
Men sola står allerede for høyt på himmelen, og det termiske kameraet på dronen sliter med å skille flasken fra den oppvarmede bakken. Nettopp det var også utfordringen da Svae startet for to år siden. Svae puster når han kommer tilbake til de andre. Der står Mathias Weber, og viser deltakerne.
Fakta
UAS Norway kurser frivillige i hvordan man kan bruke droner med termisk kamera for å oppdage rådyrkillinger i engene før førsteslåtten, sammen med Indre Østfold kommune, som har jobbet med droner de siste to årene.I Norge er droneflyging for rådyr drevet av frivillige på dugnad.
En forsiktig start
– Se, nå trykker jeg her, sier Mathias Weber (22) fra DJI.
Han viser hvordan man enkelt kan fortelle dronen hvordan den skal måle opp et område, og deretter foreta en automatisk flygning over et gitt område, og oppdage rådyr i åkeren.
Men det kan altså ikke skje midt om dagen. Det oppdaget Pål Sindre Svae da han startet prosjektet våren 2020, altså bare to år siden.
– Vi visste at mange bønder kjørte i hjel rådyrkalver. Det var et kjent problem. Tiltakene var ulike, men likevel ante vi at dødsfallene var mange, selv om ingen bønder rapporterte døde og skamferte rådyrkillinger, forklarer Pål Sindre Svae (35).
Sammen med Asbjørn Ness (68), ville de utforske droneløsning med termiske kameraer, etter å ha hørt at Averøy kommune på mørekysten hadde begynt med dette.
– Vi kjørte droner midt på lyse dagen, men fant ikke annet enn jordklumper og varme steiner, og forsto ingen ting, ler Svae.
Det hele endret seg da de forsto at temperaturforskjellen var størst tidlig om morgenen. Da er graset fortsatt kaldt, men den stille rådyrkillingen er like varm. De opprettet en gruppe på Facebook, og hadde snart interesserte bønder som ville ha sjekket jordene sine for rådyr før slåtten. Det første året reddet de 35 rådyrkillinger, i fjor økte tallet til rundt 90.
– Vi hadde en kommunesammenslåing også. Jeg fikk kommunen til å handle drone, og vi brukte arbeidet også i markedsføringen av sammenslåingen: Se, når gjør vi noe, ting blir bedre, sier Svae.
– Det lille hjertet slår så voldsomt
Det er her vi setter over til Asbjørn Ness. Han henter rådyrungene ut av enga, mens Svae lar dronen henge over og vise vei. Dronemagasinet vil høre hvordan han gjør det?
– Pål sindre står på veien og styrer drona. Jeg løper rett av gårde. Enten har jeg hansker på meg, eller sørger for å ha masse gress i hånda. Så ligger lilletassen der, helt stille. Den puster jo knapt. Jeg tar gresset, og bærer den ut. Det lille hjertet slår så voldsomt. Beina spriker, det er jo bare noen timer eller dager gammelt. Så prøver jeg få den til å skrike, så mora skal komme og ta over.
– Ungen skriker ikke fordi det er vondt altså, sier Svae.
– Nei, akkurat. Mora hører bjeffet, og vi legger det fra oss, og går forsiktig fra stedet, sier Ness.
– Jeg er forresten usikker på om vi skal gjøre det sånt. Jeg tror reven også kan høre det, og noen ganger komme til killingen før moren, sier Svae.
– Ja, det må vi finne ut av. Uansett, den lille ungen legger jeg ned i kanten. Jeg kjenner varmen. Så går vi derfra, sier Ness.
Deretter er tanken at bonden skal slå gresset ganske umiddelbart, før rådyrgeita skulle finne på å ta ungen uti enga igjen.
KURSDELTAKERE: Årets kurs var det andre i rekken, hvor UAS Norway sammen med Pål Sindre Svae og Indre Østfold kommune tilbød kurs i droneflyging med termisk kamera. FOTO: Anders Martinsen
I dag legger de ungen i kanten. Andre steder bruker man striesekk. I Tyskland har de sett bruken av en kartongboks som er åpen under, slik at ungen kan spise gress mens den trykker, og venter på mor. Alt dette vil de finne ut av.
Alle vil slå samtidig
Etter å ha utforsket med en drone, er det nå fire i kommunen, og flere er på vei. Det er fordeler med det, for som Svae sier:
– Når været er godt, vil alle slå samtidig. Da er det viktig at vi er flere som kan fly.
– Er det mange dyrevernere som tar del i dette?
– Nei, De har ikke bidratt på noe vis. Det er nesten utelukkende jegere som er med. De ønsker å ta vare på viltet som en ressurs. Jegere i Norge ønsker mer enn bare å jakte og skyte, det handler om å forvalte naturen for mange, sier Svae.
Marker grunneierlag
Under en sennepsgul caps står Bjørnar Berger fra Marker grunneierlag, og flyr drone. Også han vil lære. Grunneierlaget har skaffet seg en lik DJI Mavic 2 Enterprise Advanced, gjennom rovdyrmidler.
VELDIG KLAR: Bjørn Berger skynder seg for å rekke å a A2-sertifikat, slik at han kan fly etter rådyrkje allerede under førsteslåtten om en måned. FOTO: Ole Dag Kvamme
Han håper å ha A2-sertifikatet klart før førsteslåtten om en måned. Selv jobber han i et fengsel, men bor på gård.
– Problemet ble kjent da Indre Østfold startet opp for to år siden. Før snakket de ikke om det, sier Berger.
Snekker, storvilt – og drone
Tore Paulsen har rukket å bli 72 år. Han er fortsatt snekker med eget firma, men ved siden av er han ivrig i Eidsberg jeger og fiskeforening. Også de vil skaffe seg drone, og Paulsen vil fly.
– Egentlig er jeg mest storviltjeger, men jeg vil gjerne ta del i dugnaden for å redde rådyr, sier Paulsen.
Han konsentrerer seg for å styre dronen. Han klarer likevel å snakke samtidig. Så vidt.
VIL LÆRE: 72 år gamle Tore Paulsen driver eget tømrerfirma, men i slutten av mai ønsker han kunne fly dronen Eidsberg jeger og fisk skaffer. FOTO: Ole Dag Kvamme
– Nei, jeg har aldri fløyet drone før. Men nå har vi bestilt en lik DJI Mavic 2 Enterprise Advanced, og vil prøve å være klar til årets sesong.
– Men har du tid til dette, når du til daglig setter opp hus?
– Jeg vil prøve å få det til. Det blir å holde på om morgenen og formiddagen, og så jobbe utover kvelden. Det virker kjempegøy, og jeg ser behovet, sier Paulsen.
Som Berger bor Paulsen på en gård, men Paulsen eier ikke bygget selv.
– Eieren driver med gras og har ungdyr. Bonden ble veldig glad da han hørte om prosjektet. Han har drept masse rådyr. Dette vil kunne spare kuene hans også, sier Paulsen.
