Tilbyr kurs og droneopplæring:Nasjonal dronedugnad for å redde rådyrkalver

Det var en av fjorårets snakkiser både i dronebransjen og blant dyreelskere. Vilt- og utmarksforvalter Pål Sindre Svae og hans medhjelpere reddet 77 rådyrkalver fra å bli drept av slåmaskiner under førsteslåtten i Indre Østfold kommune.

Nå går kommunen sammen med bransjeorganisasjonen UAS Norway for å utvide bruken av droneteknologi til dette formålet. Målet er å skape en nasjonal dugnad hvor man i hele landet bruker droneteknologi til å redde rådyrkalven i forbindelse med førsteslåtten.

Daglig leder i UAS Norway, Anders Martinsen.

– I år skal flere rådyr reddes fra slåmaskiner enn noen gang før. Vi har gått sammen med Indre Østfold kommune for å dele våre erfaringer, slik at flest mulig jegere, bønder, viltforvaltere og kommuner kan bruke moderne teknologi til å redde rådyrkalver fra en brutal død i slåmaskinene. Vi håper det gjør at flere kommer i gang til førsteslåtten i juni, sier Anders Martinsen, som er daglig leder i UAS Norway.

Omfattende problem

Viltforvaltnings-nestor Vidar Holthe anslo i fjor til Dronemagasinet at rundt 10 000 rådyrkalver blir drept av slåmaskiner under slåtten hver sommer – opp mot 20-30 prosent av alle nyfødte rådyr. Droner har vist seg å være et effektivt verktøy for å finne dyrene i forkant. Bruk av termisk kamera gjør at man kan skille kalver fra omgivelsene, og dermed fjerne dyrene fra jordet før slåmaskinen setter i gang.

Det termiske kameraet kan skille en rådyrkalvs varmesignatur fra bakken. Her ser vi en drone i arbeid, mens kameraet har identifisert et dyr i enga som blir båret ut av en medhjelper. Foto: Anders Martinsen

– Effektiviteten ved å bruke droner med termisk kamera er betydelig høyere enn alle andre tiltak vi er kjent med. Vi skal fortsatt kunne bruke andre metoder også, men dette er så effektivt at vi er nødt til å ha hovedfokus på det, sier Svae.

Kurset vil starte med en digital samling med forberedelser. Denne sendingen vil også bli gjort tilgjengelig i etterkant. Deretter vil det være to fysiske samlinger på Scandic Brennemoen i Indre Østfold i april og mai, med teoretisk og praktisk opplæring.

– Vi samler fagfolk og eksperter som kan gi folk verktøyet til å hjelpe dem på vei. Etter fjorårets omfattende mediadekning av prosjektet i Indre Østfold, så vi at behovet var stort. Folk ønsket informasjon, og det skal vi gi. Vi skal ta opp en rekke ting: Hvem bør man samarbeide med, hvilke droner egner seg, når bør man fly, hvordan skal man tolke bildene og hvordan skal man gjøre dette i henhold til reglene. Og sist, men ikke minst, så skal ekspertene fortelle om hvordan man skal håndtere dyrene som reddes fra enga. Det er et helt avgjørende element for at dyrevelferden skal bli ivaretatt, forteller Martinsen, og legger til:

– Vi skal også vise at droner kan brukes til andre ting i skog- og landbruk og viltforvaltning, slik at denne teknologien kan utnyttes til fulle i disse segmentene hele året.

Meld deg på kurset her.

Skal kartlegge hvor mange rådyrkalver som reddes

Rådyrkalven ligger urørlig i gresset, det har den lært av sin mor. Så selv etter den er blitt funnet kan den ofte ligge helt stille og nesten fremstå som den er død. De ville vært svart vanskelig å få øye på uten drone. Foto: Anders Martinsen

På kurset får alle deltakere sin egen droneekspert som følger dem gjennom prosessen, slik at de kan stille spørsmål underveis og få gode tips og veiledning.

Det vil også opprettes en portal hvor man kan gå inn og registrere hvor mange rådyr man har reddet – og hvor. Det vil bli første gang i Norge at man får en slik oversikt og portalen åpner opp før førsteslåtten starter. Målet er å gi innsikt i hvor mange rådyrkalven som blir reddet i 2022 ved hjelp av droner.

– Med denne portalen kan vi for første gang kartlegge hvor mange kalver som blir reddet før førsteslåtten. Målet er at vi i hvert fall skal passere tusen, sier Martinsen.

Stor respons

Med en fart på traktoren som gjerne er rundt 15-20 km/t, er idet praksis umulig å se om det ligger en rådyrkalv i gresset før det er for sent. Foto: Anders Martinsen

Svae sier han er positivt overrasket over hvor stort fokus droneprosjektet har fått i ulike miljøer.

– Det er ikke isolert for landbruket, det har engasjert folk med alle mulige interesser og innfallsvinkler. Det er derfor vi nå kan bruke så mye tid og ressurser på dette. Flere vil få muligheten til å ta til seg kunnskapen vi har tilegnet oss de siste årene, slik at vi kan bidra til økt dyrevelferd i flere deler av landet. Det er utrolig positivt at vi får anledning til å utvikle dette til noe enda bedre og mer profesjonelt enn tidligere, sier han.

I fjor fant altså Svae nærmere 80 dyr sammen med sine medhjelpere. I år er målet å passere hundre. Han stiller seg bak Martinsens ambisjon om å nå firesifret totalt.

– Det er jeg helt sikker på at vi klarer. Spesielt etter dette kurset hvor vi får vist flere hvordan det skal gjøres effektivt. Når vi klarer nærmere hundre, så skal vi sammen klare firesifret, sier Svae

Arrangørene skal ikke tjene penger på arrangementet, men en kursavgift påløper for å dekke kostnadene. Svae påpeker at det finnes finansieringsløsninger for deltakelse på denne type kurs.

– Jeg ville snakket med kommunen hvor man bor om det er mulig å få midler. Mange kommuner  har midler til opplæring som har med vilt å gjøre, og det fins også andre relevante støtteordninger, sier han.