Anbefaler drone for kartlegging av lakseelver:En ny rapport anbefaler droner for å undersøke norske lakseelver

GODE SAMMEN: – Dronebilder og flybilder fra Norge i bilder komplimenterer hverandre godt, mener forsker Richard Hedger ved Norsk institutt for naturforskning. FOTO: NINA.no

– Det ligger så mye god, høyoppløst informasjon i dronebilder, og vi kan for eksempel gjøre en fullstendig kartlegging i 3D, kartlegge elvebunnen i gyteområder eller koble bildene med lidar-data for å finne dybden i elva, forteller forsker Richard Hedger ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til forskning.no.

Rapporten Hedger og kolleger har skrevet ser på muligheter og begrensninger med flyfoto for å vurdere leveområdet for atlantisk laks i Norge. Norge har 1300 lakseførende elver over tusenvis av kilometer. Her kan du se lakseregister og kart.

Flyfotos og dronebilder

Bakkebaserte feltundersøkelser ikke er i stand til å gi god dekning. Man har derfor brukt flyfotos for å undersøke elvene, ved bildebasen Norge i bilder. Forskerne anbefaler økt bruk av droner.

Rapporten ble publisert nå. Til grunn for undersøkelsen ligger imidlertid dronefotos tatt med enkelt utstyr i 2014 og i 2017. I 2014 tok man bilder med Gopro Hero3+ og i 2017 kameraet som sa på Phantom 3-drone. Bildene ble så behandlet i Open Drone Map-programmet.

DRONER FOR Å SE LAKSEELVER: Forskere ved Norsk institutt for naturforskning mener droner er gode for å undersøke forholdene laksen lever under i norske elver. Her Laksforsen, hvor det er bygget en laksetrapp. FOTO: Jo Halvard Halleraker

Rapporten slår naturlig nok fast at bildebasen Norge i bilder gir gode oversiktsbilder, mens dronebilder gir mer detaljer. Forskerne fant at dronebilder var begrenset av lysmiljøet i Norge, som er preget av «høyt skydekke, lave solhøyder eller mørke om vinteren, og skygger fra topografi eller sidetrær».

Forskerne fant at fixed wing-droner for å være vanskeligere å bruke, og at multirotor-droner hadde best potensiale.

3D-bilder

Rapporten omtaler ikke mulighet til å måle laksebestander, men nøyer seg med å måle elveleie, endringer, og altså leveområdet. Rapporten anbefaler bruk av «Structure from Motion»-teknologi, som kan gi 3D-informasjon ved å sammenligne bilder tatt fra forskjellige vinkler.

– Det er en nærmest uoverkommelig oppgave å kartlegge disse fra bakken. Men ved å ta fugleperspektivet til hjelp, kan vi dekke mye større deler av laksens leveområder, sier NINA-forsker Richard Hedger.

Han forsker videre på muligheter til å bruke kunstig intelligens for å analysere store datamengder og kunne kartlegge leveområder i elver bedre.

Her er lenken til hele rapporten.