Droner til kartlegging og inspeksjon? Her er dronereglene du må vite

Hvor havner du i det nye regelverket hvis du bruker droner til kartlegging og inspeksjon? Og hva må du gjøre før du kan fly? Dronenytt forhørte seg med Hans Petter Heimro, som er inspektør i seksjon for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet. Her følger hans tips og råd til hvordan du bør gå frem.

Se hele Dronenytt-sendingen her

Det første man må gjøre er å vurdere hvilken kategori man kan fly i. Det er tre kategorier: åpen, spesifikk og sertifisert. Det enkleste er å fly i åpen kategori. Ta en kikk på denne oversiktstabellen, og vurder om du kan fly der.

Bruk av droner innenfor kartlegging har de siste årene eksplodert. Men samtidig har mange operatører utfordrer dronereglene, og spesielt sikkerhetsavstanden som gjelder for denne type bruk. Det er ikke alltid at området ligger så avsidesliggende til som her på et tidligere prosjekt for Veidekke i Drammen og da kommer ofte reglene for spesifikk kategori inn. Illustrasjonsfoto: Anders Martinsen

I åpen kategori er det enkelt å komme i gang, Man trenger bare å registrere seg på flydrone.no, ta kurs og eksamen, marker dronen din og sørg for å ha forsikring.

Slik ser oversiktstabellen for åpen kategori ut. Skjermbilde fra Luftfartstilsynets SIRA-veileder.

– Åpen kategori gjelder for flygning innenfor synsrekkevidde, med maks 120 meter flyhøyde. Og dronen kan være maks 25 kilo, forteller Heimro.

Les også: Nye droneregler – dette må du huske på i 2022

– Hvis du ikke kommer inn under åpen kategori, må du over i spesifikk, konstaterer inspektøren.

Risikoanalyse

For å søke om operasjonstillatelse i spesifikk kategori, må man blant annet fylle ut en såkalt SORA.

– Det er en risikovurdering hvor man vurderer risiko på bakken og lufta. Det gir et samlet risikonivå og noen krav man må oppfylle for å utføre en trygg operasjon. Til slutt må man dokumentere alt med operasjonsmanualen sin, forklarer Heimro.

På Luftfartstilsynets nettsider ligger både en SORA-veileder og et SORA-eksempel. Disse vil være til god hjelp for mange.

SORA-en består av følgende ti steg:

ConOps

1. Lage en ConOps (Concept of Operations): Et omfattende dokument som beskriver dronesystemet og operasjonen.

Bakkerisiko

2. Bestemme “intrinsic Ground Risk Class” (GRC), altså bakkerisiko.
3. Bestemme “final GRC”, det vil si bakkerisiko etter risikoreduserende tiltak.

Tabell for å finne bakkerisiko (“intrinsic GRC)”. Skjermbilde fra Luftfartstilsynets SIRA-veileder.

Luftrisiko

4. Bestemme “initial Air Risk Class” (ARC). Dette går altså på luftrisiko og klassifiseres på fire nivåer, avhengig av luftrommet du flyr i og hvilken høyde du holder.
5. Bestemme “residual ARC”. Her kan du eventuelt legge frem bevis/oppfylle krav på at den faktiske lufttrafikktettheten er lavere enn kategorien du opprinnelig har falt inn i.
6. Sørge for at “Tactical Mitigations Performance Requirements” (TMPR) tilfredsstilles. Dette er tiltak og krav for at dronesystemet ditt kan oppdage og unngå annen lufttrafikk.

Steg nummer seks i SORA-en handler om luftrisiko. Skjermbilde fra Luftfartstilsynets SIRA-veileder.

Samlet risiko

7. Bestemme “Specific Assurance and Integrity Level” (SAIL). SAIL-verdien er samlet risikoverdi og baseres på de forrige punktene. Den verdien brukes til å identifisere videre krav.
8. Identifisere Operational Safety Objectives (OSOs). Disse bestemmes av SAIL-verdien og definerer krav til tekniske systemer, trening og prosedyrer. Detaljene til hver OSO står i egne tabeller.

Risikoen for nærliggende områder og luftrom

9. Her vurderes risikoen for nærliggende områder og luftrom, i tilfelle man taper kontroll over dronen.

Sikkerhetsportefølje

10. Lag en sikkerhetsportefølje for å vise hvilken risiko du har identifisert og at operatøren oppfyller kravene knyttet til denne risikoen.

Her kan det vises til ConOps og operasjonsmanual.

– Det vanskeligste kommer kanskje på steg ni, når man skal vurdere risikoen for nærliggende luftrom og områder hvis man mister kontroll over dronen og får en «fly-away». I regelverket heter det at «ingen sannsynlig feil med dronesystemet eller eksterne systemer skal gjøre at dronen forlater operasjonsvolumet», sier Heimro.

I Luftfartstilsynets SORA-veileder finner du et eksempel på hvordan en feilmodus og effektanalyse kan se ut, som du kan ta utgangspunkt i. Vanlige feil kan for eksempel være tap av link eller GPS, eller fjernkontroll-feil.

Predefinert risikoanalyse

Heimro anbefaler at man også vurderer om man kan bruke en predefinert risikoanalyse (PDRA).

– På en PDRA er SORA-en ferdiglaget, og du bare tilpasser operasjonsmanualen din til den. Da er det en predefinert tabell med utfyllende krav og et skjema man må fylle ut, forteller Heimro.

Tabell for predefinert risikoanalyse, PDRA. Skjermbilde fra Luftfartstilsynets SIRA-veileder.

I februar kom en ny PDRA, kalt GO3, som går på linjeinspeksjon.

– Med G03 kan du fly utenfor synsrekkevidde, og med en stor drone som kan være opptil 34 kg og 3 meter i maks dimensjoner. Maks flyhøyde er 50 meter over bakken, men hvis du flyr over en hindring (for eksempel en mast) kan du være mer enn dette – hvis du er maks 15 meter over masten. Da vil det ikke være krav til detect and avoid-systemer, forklarer Heimro.

De øvrige PDRA-scenariene finner du her. Etter hvert kan du kan du også deklarere et standardscenario, men dette vil ikke være mulig før vi får C-merkede droner – trolig i 2023 eller 2024.

Søknad om tillatelse i spesifikk kategori må, i tillegg til operasjonsmanual og risikovurdering, inneholde søknadsskjema, fartøyliste og forsikringsbevis. Mal til operasjonsmanual finner du her.

Behandlingstiden for søknad i spesifikk kategori er for øyeblikket cirka to måneder hos Luftfartstilsynet. Hvis man vil fly i mellomtiden, må man registrere seg i åpen kategori.