Testprosjekt i Bærum kommune: Frakter covid-prøver og smittevernutstyr med droner

– Vi gjør dette for å se om vi kan begynne å ta i bruk droner i kommunen. Vi er interessert i å finne ut om vi kan få mer fleksibilitet i helsetjenesten og om droner kan ha noen fordeler kontra andre transportmidler, forteller Ingeborg Briseid Kraft, prosjektleder for et pilotprosjekt med droner i Bærum kommune, som etter planen påbegynnes i mars.

– Prosjektet er en treukers pilotflyvning med drone mellom tjenestesteder i Bærum kommune, for å få erfaring med tanke på en permanent implementering. I denne piloten skal vi prøve ut transport av covid-tester, blodprøver og smittevernutstyr.

Det er Nordic Unmanned som står for flyvningene. Lykkes de med sine tester kan dronelevering i andre byer, også utenfor Norge, bli en realitet. For med en av Europas første og kanskje mest omfattende driftstillatelser, er selskapet allerede godt posisjonert for å utføre tilsvarende oppgaver i andre land.

Slik kan flyveplanen for Nordic Unmanned Cargo se ut når de skal fly i Bærum utover vinteren og våren. Illustrasjon: Nordic Unmanned

Medisiner og hjertestartere

Det skal flys tre ruter i Bærum i testperioden: Fra Fornebu til Sunnaas sykehus på Nesodden, fra smittevernlageret til Mariehaven sykehjem og deretter videre til Bærum Sykehus, og fra teststasjonen på Fornebu til Bærum sykehus.

Noe av det sentrale i denne testen er altså å fly fra et punkt til flere destinasjoner – ikke nødvendigvis bare fra et punkt til et annet, som man ofte tidligere har sett. Med denne testen ønsker Nordic Unmanned å demonstrere og hente erfaring med å ha en rute med flere stopp for dronen.

Etter planen er det den egenutviklede dronen BG-300 som skal benyttes til oppdragene. Det er samme plattform som har blitt benyttet til andre løfteoppdrag. Dronen har en kapasitet på opptil 24 kilo og rekkevidde på inntil 60 minutters flyvetid ifølge Nordic Unmanned sin egen nettside.

Ingeborg Briseid Kraft, prosjektleder i Bærum kommune.

– Først og fremst vil gevinsten være tidsbesparelser. Dessuten er det mer forutsigbart, for man blir ikke påvirket av rushtid og kø. I tillegg vil droner være mer tilgjengelig. Vi har ikke biler vi kan ta i bruk umiddelbart hvis vi trenger å frakte noe raskt, sier hun.

Prosjektlederen påpeker også at man har hatt suksess med frakt av hjertestartere med droner i Sverige.

– Det kan også være en mulig bruk for oss. Fremtidsvisjonen er at vi kan bruke droner til sisteledds-distribusjon av varer og transport av prøver og utstyr mellom ulike kommunale institusjoner. Frakt av medisiner kan også være en mulighet. Vi etablerer nå en logistikk-hub for sisteledds-distribusjon på Fornebu, som også vil kunne være en bra base for dronetransport. Man kan se for seg at vi har et antall droner med ulike bruksområder som står i en hangar der, sier hun.

Vil gå foran

Etter testperioden vil kommunen få en sluttrapport fra Nordic Unmanned, med anbefalinger til videre arbeid.

– Vi må også snakke med tjenestestedene i kommunen, og høre hvilke behov de har. Så ser jeg for meg at vi søker om støtte til et innovasjonspartnerskap eller utvikling av droner som er tilpasset våre behov, forteller Ingeborg Briseid Kraft.

Prosjektet i Bærum kommune er et av de første i landet hvor droner til bruk i logstikkoppdrag innenfor tettbebygde områder testes ut. Tidligere prosjekter i Norge har ofte fokusert på transport fra A-B i områder med lite bebyggelse og annen infrastruktur. Illustrasjon: Nordic Unmanned.

Hun sier at høye kostnader og lang tidsbruk på godkjenninger har vært utordringene så langt. Dette mener hun imidlertid vil endre seg etter hvert som bruken øker og regelverket utvikles.

– Det er alltid en kostnad med å gå foran. Nå snakker mange om bruk av droner i fremtiden, men noen må ta ansvar for at fremtiden faktisk skal komme. Det er vanskelig å lage et regelverk uten at man vet hvordan dronene vil bli brukt. Bærum kommune er en økonomisk sterk kommune, og har mulighet til å ta den kostnaden det er å gå foran, sier prosjektlederen.

– Hva håper du å få ut av testprosjektet?

– Jeg håper at vi får klare data på hvilke fordeler det kan gi å bruke droner. Jeg håper også vi får erfaring med hva som kreves av kommunens ansatte på mottakerstedene og hvordan vi må endre vår praksis hvis vi skal bruke droner.

Frakter melkeprøver med droner

TINE har i vinter testet ut dronetransport av melkeprøver fra Haltdalen ved Røros til laboratoriet ved meieriet på Heimdal i Trondheim. Dette har de gjort i samarbeid med droneselskapet Aviant, som allerede flyr blodprøver mellom sykehusene på Røros og i Trondheim.

Aviants drone i lufta under testflyvningen i desember. Foto: Aviant

– Droneteknologi er moden for å tas i bruk. Vi ser flere bruksområder som vi ønsker å benytte oss av. Spørsmålet er hvor vi ønsker å satse først, sier prosjektleder og leder for teknologilaben i TINE, Eirik Åsheim.

– Kvalitet på melken er ekstremt viktig for oss. Vi analyserer 10.000 prøver hver dag, og dette er en fleksibel metode for å sørge for at melken som kommer fra gårdene er av beste kvalitet. Vanligvis tar tankbiler med seg melka fra gårdene, og så frakter budbiler det videre fra meieriene til laboratoriet. Men på lengre distanser bruker man også fly, og der er droner et interessant alternativ – ikke minst av miljøhensyn, sier Åsheim.

For at prøvene skal la seg analysere er det viktig å beholde temperaturen i melka under frakten, og unngå for mye risting.

– Vi testet prøvene opp mot de vi tar på vanlig måte og sjekket om det var noe avvik. Det var det ikke. Sånn sett var det en god test. Neste skritt er å teste dette på en lengre flyvning, hvor temperatur og risting blir en større utfordring. Vi samarbeider med Aviant rundt løsninger for dette, forteller han.

Ett skritt videre

Eirik Åsheim (t.h.) er prosjektleder for Tine. På bilder er også Inger Gislesen og Edvard Stubberud – også de fra Tine Foto: Tine

TINE jobber nå med å vurdere neste skritt i dronesatsingen.

– Det finnes andre bruksområder vi også er interesserte i, blant annet å fly reservedeler til meieriene våre. Produksjonslinjene og lagrene våre trenger av og til nye deler, og vi vil kunne spare tid ved å fly de ut, sier Åsheim.

Etter hvert tror han også at sluttkunder vil kunne få melk levert på døra med drone.

– Det er nok litt lenger frem i tid, men vi ser at internasjonale aktører gjør det allerede, så vi må tørre å gjøre å tenke på det som et mulighetsrom. Det vi ser på først nå er å ta et skritt videre med lengre frakt av melkeprøver. Vi har også andre typer prøver som ikke er like sensitive for temperatur og risting, for eksempel prøver for å sjekke helsen til kyrne rundt omkring i landet. Dette er områder vi gjør vurderinger rundt nå, sier han.

Flere bruksområder

Daglig leder i Aviant er Lars Erik Fagernæs, og han mener testen i desember var meget vellykket.

Daglig leder i Aviant, Lars Erik Fagernæs.

– Det er viktig med temperaturregulering om bord i dronen, og det er et vanskelig problem å løse. Man må bygge gode systemer for det. Vi bygger vår egen transportboks, som ved hjelp av vibrasjonsdemping og passiv/aktiv kjøling eller varme, passer på at vi holder riktig temperatur hele veien, sier Fagernæs, som forteller at Aviant i skrivende stund har utført 650 flyvninger – tilsvarende 11.000 kilometer.

– Hvilke andre bruksområder ser dere fremover?

– Det kan blant annet være kraftselskap og entreprenører som frakter deler og verktøy til for eksempel vindmølleparker eller byggeplasser med drone. I tillegg har du logistikkselskaper som Posten, som naturligvis vil ha nytte av å bruke droner, sier han.