Politiet ønsker droner som først enhet på stedet41 dronestasjoner kan dekke 50% av Norges befolkning
Politiet i Norge utreder utplassering av 41 droner som første innsats (DFR) for raskere og mer effektiv nødrespons over hele landet. Da kan droner bidra til å redde enda flere liv.Politiet skriver i en utredning at 41 «drone-i-boks» kan dekke hele landet som første respons, DFR (drone as first responder).
Utredningen er nylig levert fra politidirektoratet til justisdepartementet, fortalte politioverbetjent Jørgen Lunde Ronge, operativ leder for politiets dronetjeneste, på UNC 2024 i Oslo torsdag.
Nå ønsker politiet å gjennomføre en testperiode av konseptet som i mange har eksistert i utlandet og spesielt vært en suksess i USA, blant annet i Chula Vista, California.
Fakta
Drone som første innsatspersonell” (DFR – Drone as First Responder) er et konsept hvor droner blir brukt som de første responsenhetene i nødssituasjoner. Ideen er at en drone raskt kan sendes til et sted der det har skjedd en ulykke, en kriminell handling, eller en annen nødsituasjon, før tradisjonelle nødetater som politi, brannvesen, eller ambulansetjenester ankommer.
Fordelen med DFR er at dronene kan nå frem til situasjonen mye raskere enn bakkjøretøy på grunn av mindre trafikk i luften og muligheten til å fly i rett linje til destinasjonen. Dronene er ofte utstyrt med kameraer og annen sensorikk som kan gi et direkte bilde av situasjonen til nødetatene, slik at de kan forberede seg bedre på hva som venter dem. Dette kan bidra til raskere og mer effektiv respons, og kan i noen tilfeller redde liv ved å gi rask hjelp eller ved å vurdere situasjonen og sende riktig hjelp til stedet.
– Vi bygger nå en prototype og går trolig inn i en testperiode i løpet av de kommende årene. Planene er under utvikling og ting vil nok endres underveis, sa Ronge til en fullsatt sal i lokalene til Microsoft i Bjørvika i Oslo.
– Hva som blir den endelige modellen for både test og eventuell bruk er for tidlig å si noe om, så jeg gir dere et innblikk i planene våre på et tidlig stadium, understreket Rognum.
Jørgen Lunde Ronge, operativ leder for politiets dronetjeneste, forteller om noen av politiets droneoperasjoner og hvordan man har vært med på å redde liv. FOTO: FREDRIK NAUMANN / UAS NORWAY
I utredningen forteller politiet hvordan deres dronetjeneste kan utvides radikalt, fra dagens 100 dronepiloter til 300-400. En slik tre- eller firedobling vil gjøre det mulig å ha en dronepilot på vakt i alle politidistrikter hele døgnet hele året.
I dag er det om lag seks tjenestepersoner i hvert distrikt som er utdannet i politiets droneprogram. Det betyr at det ikke alltid er en ressurser tilgjengelig med operative dronekapasitet. Et supplement med DFR, som kan styres fra en operasjonssentral et annet sted i landet, vil øke kapasiteten til politet og kunne respondere på flere henvendelser døgnet rundt, uavhengig av bemanning.
Dekke halvparten av befolkningen
Beskjeden fra politiet til den øverste politiske ledelsen av etaten, justisminister Emilie Enger Mehl, er at 41 politidroner i egne stasjoner på taket av 41 lokasjoner over hele landet kan dekke halvparten av befolkningen som DFR.
Justisministeren fikk selv se den første «drone-i-boks» som politiet har kjøpt inn til testprosjektet da hun i januar besøkte dronetjenesten på det nasjonale beredskapssenteret. Der fikk hun også høre at dronepilotene bare i 2023 fant 50 mennesker under leteaksjoner, og at man trolig reddet livene til mange.
Justisminister Emilie Enger Mehl og teknisk sjef Eyvind Grytting i politiets dronetjeneste ved politiets første drone-i-boks på det nasjonale beredskapssenteret i januar. Hver av dronene som er planlagt testet kan dekke omlagt 4 kilometer i radius. FOTO: HANS O. TORGERSEN
Politiet forteller i utredningen også hvordan man med åtte dronestasjoner i Oslo-distriktet kan sende ut drone som første respons ved alvorlige hendelser i et område der det bor én million mennesker.
Luftromskontroll
Oppbyggingen av dronestasjoner i stor skala vil imidlertid kreve mye mer enn selve droneboksene. Politiet ser for se at man må bygge opp en form for luftromskontroll, som en form for tidlig USPACE, for å gjøre dette trygt og sikkert. Denne må inkludere også andre brukere en politiet for å sikre trygg bruk av luftrommet.
– Ikke noe av dette er avgjort ennå, men dette er de offisielle rådene fra politiet om hvor man bør gå, understreket Ronge under sin presentasjon på dronekonferansen.
Politiets dronetjeneste ser fremover også på andre måter. Ronge fortalte at han ønsker seg mindre droner for å få lavere risiko ved operasjonene. Dette er mulig blant annet på grunn av utviklingen på sensorer.
Dronetjenesten vil også utvikle bruken av mindre droner innendørs. Frem til nå har hovedfokus for politiets droneprogram vært konsentrert hovedsakelig om bruk av droner for utendørs bruk.
Anbefaling om økt satsning på droner og helikopter
I sin oppsummering presiserte Rogne også at dronetjenesten til politiet produserte ca 3.000 timer, omslag halvparten av dem operative. Det er omtrent dobbelt så mye som politiets helikopter gjorde i samme periode.
Les også:
- Politiets droner har i 2023 funnet 50 savnede og bidratt til å redde liv
- Advarer mot å utvide droneforbudet rundt flyplasser
