2020 – dronebransjens tiår?
2010 til 2020 går inn i historien som et godt tiår for den bemannede luftfarten. Sikkerheten fortsetter å bedres samtidig som inntjeningen har vært god. Starten på 2020 har derimot vært utfordrende og krevende uten at vi så langt ser et lys i tunnelen. Når returnerer vi til normalen, og hva vil normalen være?For droner og ubemannet luftfart har samme tiår vært preget av innovasjon, utvikling og spådommer om fremtiden. Den virkelig store kommersialiseringen har allikevel uteblitt. Medieoppslag har predikert en nær fremtid for utstrakt bruk av droner som vil kunne påvirke dagliglivet til befolkningen. Frakt og transport av mennesker har vært den hellige gral som alltid har vært like rundt hjørnet.
I 2013 predikerte CEO i Amazon, Jeff Bezos, at droner ville levere pakker innen 5 år, men syv år senere er dette fortsatt kun i begrensede teststadium.
I en artikkel i Forbes poengterer Andrew Charlton at situasjonen vi nå er i viser hvor viktig det er at vi muliggjør frakt med droner, som også underbygges av et endret bruksmønster hvor handel på internett øker kraftig.
Kolonial som leverer dagligvarer hjem opplever en dobling i antall bestillinger mens Amazon mangler kapasitet og må prioritere utsendelser av kritiske varer. Vi er avhengige av et distribusjonsnett på bakken samtidig som det er tilnærmet stille i luftrommet.
Det er et enormt potensial for bedre utnyttelse av fordelene som muliggjøres i dronebransjen, og dette blir spesielt aktualisert når vi nå står overfor kriser og problemer som endrer ved det etablerte.
I Kina transporteres nå medisinske forsyninger med droner, i Spania benyttes droner av politiet for å informere befolkningen mens de i Nederland og Malaysia benytter droner for å se om portforbud overholdes. Nye bruksområder oppdages nær sagt hver dag.
I Avinor Flysikring har vi siden 2016 sett en stabil vekst i bruk av droner. Utviklingen har gått fra privatpersoner til større kommersielle virksomheter som hver dag benytter droner i sitt virke. Fordelene og mulighetene med droner er åpenbare, men hvorfor har det ikke «tatt av»?
Sikkerheten i luftfarten er et resultat av en kultur som er bygget stein på stein over mange år, og dette arbeidet har gitt resultater. Når vi vet at bruksområdene er uendelige, hva er det som må til for å sikre en trygg integrering av droner i luftfarten i store volum? Hva kan vi som bransje gjøre og hvor ligger utfordringene?
Utfordringene er flere og forskjellige. Suksess for nye teknologier oppnås ofte når det etableres en standard som alle kan forholde seg til, tenk eksempelvis VHS versus Betamax. Dette vil være høyaktuelt for droner hvor det på et tidspunkt vil måtte etableres standarder blant annet for identifisering, seperasjon, risikostyring og flygning i luftrommet. Rundt de største lufthavnene i Norge har vi det som kalles kontrollert luftrom, styrt av flygeledere ansatt i Avinor Flysikring. Dette området er etablert for å ivareta sikkerheten til ankommende og avgående fly. Fly og helikopter som betjenes er synlig for flygelederne via radar og tilgjengelig via radio. Det første steget mot en mer standardisert verden for droner kommer i løpet av 2020 når Avinor Flysikring introduserer et trafikkstyringssystem for droner kalt UTM (Unmanned Traffic Management) for en rekke flyplasser og omliggende strøk. Relevant informasjon vil samles, regelverk tilgjengeliggjøres og luftrommet vil synliggjøres. For brukere av droner vil dette bli en vesentlig lettere hverdag.
Like viktig som innføringen av UTM i den operative delen av luftfarten, er arbeidet med regelverk og bestemmelser for droner. Dette arbeidet ledes av Luftfartstilsynet og EASA (European Aviation Safety Agency), men dronebransjen og den tradisjonelle luftfartsbransjen vil også være viktige premissgivere for arbeidet. Disse bransjene tar med seg forskjellige perspektiver, som utfordrer og komplementerer hverandre. Dronebransjen med sitt nytenkende gründer-perspektiv, mens luftfartsbransjen vil bidra med mange tiår med sikkerhetskultur og operativ erfaring. Selv om dette er to kulturer som møter hverandre med forskjellige utgangspunkt, er det etablert et svært godt samarbeid og åpen dialog mellom dronebransjen og luftfartsbransjen her i Norge sammenlignet med mange andre land. Dette legger et godt grunnlag for å finne frem til de gode løsningene, som både tar inn over seg innovasjonsmulighetene, og som sikrer at dronebransjen utvikler seg i takt med den etablerte og nødvendige sikkerhetskulturen som luftfarten er bygget på.
Utfordringene ved det regulatoriske er det samme som ved teknologiske: Hvordan skal vi sammen forme den ubemannede fremtiden slik at vi kan hente ut effektene på en sikker og trygg måte?
Norge har et unikt utgangspunkt med et godt samarbeid mellom lufttrafikktjenesten, droneoperatører, flyplasseiere og tilsynsmyndigheter. Om vi skal ta ut det fulle potensialet er det viktig at vi alle drar i samme retning.
Fly trygt!