Viltforvaltnings-nestor anslår:10 000 rådyrkalver blir drept av slåmaskiner hvert år - mange kan reddes med droner

– Det er dessverre veldig mange rådyrlam som går med i slåtten. Jeg vil estimere rundt 10 000. Det kan hende tallet er høyere, men jeg tror neppe det er særlig lavere.

Det sier Vidar Holthe, utmarkrådgiver i Norges Skogeierforbund og en nestor innen norsk viltforvaltning. Han er blant annet tildelt Norges jeger- og fiskerforbunds viltstellpris, i tillegg til andre utmerkelser for fremragende innsats på området.

Vidar Holthe, utmarkrådgiver i Norges Skogeierforbund.

Problemet med rådyrkalver som blir drept av slåmaskiner er aktuelt hvert år, spesielt under førsteslåtten i juni. Men de siste par årene har flere initiativ ført til at mange rådyrkalver reddes ved hjelp av droner. Termiske kameraer registrerer dyrenes varmesignaturer, og gjør at rådyrkalvene (med nødvendige forholdsregler) kan fjernes fra jordet.

Men dersom Holthes estimat er korrekt, er det fortsatt en lang vei å gå.

– Jeg antar at det fødes 50 000 rådyr i året, slik bestanden er i dag. Så vil jeg anslå at 20-30 % av lammene blir tatt i slåmaskiner og 10-20 % blir tatt av rev. Nærmere halvparten kan altså være døde i løpet av få uker. I landsdeler hvor det er mindre dyrket mark, er andelen mindre, sier han.

Attraktivt beite

Rådyrkalvene ligger urørlig i gresset, og er vært svært vanskelig å få øye på. Droner med termiske kameraer er imidlertid et effektivt verktøy for å lokalisere dyrene. Foto: Anders Martinsen

Problemet har økt etter at førsteslåtten nå er tidligere på året – rundt samme tid som rådyrene føder sine kje. Mødrene legger kalvene i gresset, og her blir de liggende og trykke mot bakken de første 14 dagene. De små dyrene er sjanseløse mot slåmaskinene – som kan bli opptil 12 meter brede, med en hastighet på 15-20 km/t.

– Enga er attraktivt beite og et godt skjulested for kalvene. Når de ligger mellom gresstrådene og sola skinner, så er det ypperlig kamuflasje. Derfor har det fra gammelt av vært en overlevelsesstrategi for rådyrene å legge lammene sine der – og besøke dem innimellom for å die, forteller Holthe.

Problemstillingen gjelder også hjort, om enn ikke i samme volum.

– De kalver mer i skogen, men det er helt klart at dette er et problem også når det gjelder hjort, sier Holthe.

Effektivt verktøy

Traktorer med slåmaskiner kan ha relativt høy fart på jordet, og det er svært vanskelig å få øye på rådyrkalver i gresset før det er for sent. Foto: Anders Martinsen

Holthe var selv en av pådriverne til å ta i bruk droner til å lokalisere rådyrkalver i forbindelse med slåtten, etter å ha fått ideen fra Østerrike.

– Droner er et veldig bra verktøy i denne sammenhengen. De er effektive til å finne dyrene, hvis man går ut tidlig på morgenen når det er kaldt på bakken, slik at det er stor temperaturforskjell mellom lammet og det omkringliggende gresset.

Les også: Reddet åtte rådyrkalver med drone – på én morgen

– Hva har fungert best før droner ble tatt i bruk?

Men termiske kamera på en drone er det ingen problem å se rådyrkalven – den gule prikken til venstre er rådyrkalven. Foto: Anders Martinsen

– Den tradisjonelle metoden har vært å gå og tråkke med hund kvelden før det skal slås, eller sette opp en staur eller et fugleskremsel på den delen av jorda hvor man normalt ser rådyr. Det har vært det mest effektive. Noen har montert en forlenger på eksosrøret som blåser ned i engen eller hengt på taustumper som subber ned i gresset, for å få lammene til å reise seg og løpe. Det er et mellomeuropeisk tiltak som duger for fasaner, høns og hareunger, men ikke for rådyr. Hvis du uroer dem når de er under to uker gamle, vil de bare klemme seg hardere fast i bakken. Det hjelper litt å ha med hunder, men da fordi de ved en tilfeldighet kan støte på rådyrene. De avgir minimalt med lukt og de klarer å holde pusten når de merker at det er fare i nærheten, sier Holthe, som slår fast at det er en psykisk belastning for bønder å oppleve at man lemlester små dyr.

– Derfor er alle tiltak som kan gjøres for å redde kalvene veldig viktig, og det er stor motivasjon for det både hos bønder, maskinførere, naturinteresserte og jegere. For å ta i bruk droner er spørsmålet bare hvordan man skal organisere arbeidet. Bonden har det travelt nok med sine gjøremål, så det må være hjelp av frivillige, motiverte jegere, jegerforeninger, jaktlag, kanskje teknisk interesserte som synes det er spennende å fly drone. Det er kostnader involvert, så man bør la lokale viltfondsmidler gå til å kjøpe droner og sertifisere piloter, sier Holthe, som kjenner til en håndfull gode initiativer med drone i Norge.

– Det har vært blandet suksess i utprøvningen så langt, men nå er det flere gode prosjekter rundt i landet. Det er jeg veldig glad for, sier han.